Cecilia Braekhus om karriéren: - Et galehus fra dag én
Cecilia Braekhus har tatt farvel med Berlin og fått base i Oslo. Men hun fortsetter å sparke inn dører. For likestillingskampen er hun ikke ferdig med.
Bokseren forbereder det store slaget på Koengen i Bergen, proffkamp nummer 31, som skal stå 9. juni. Den begivenheten ser hun på som endelige «homecoming». For det var i Bergen hun startet karrièren da hun som 13-åring gikk ut av vinduet for å gå på trening. Hun fikk egentlig ikke lov av mor og far.
– På den annen side har jeg tatt til meg det som foreldrene mine sa til den lille jenta sin: Ikke noe er umulig.
Vi møter henne på Frogner i Oslo. Braekhus har fått seg en hybel, og har bare ikke hatt tid til å gå på leilighetsjakt. For det er der hun vil vaere nå, etter årevis i Tyskland.
Det er i Oslo at teamet hennes holder til, bortsett fra den amerikanske treneren Johnathon Banks (34), som hun møter på treningsleir i Spania i mai. Der blir det oppkjøring til den neste proffkampen, mot argentinske Erica Farias.
– Så lenge jeg er aktiv, blir jeg i Oslo. Det blir litt for knotete å bo permanent i Bergen, fordi jeg har alle medhjelperne mine her, sier veteranen.
Alltid et slag foran
Det er nesten 15 år siden Braekhus ble amatørbokser, etter en flott karrière i kickboksing.
I mer enn ti år har hun vaert proff, og en foregangskvinne.
– Det har vaert et galehus fra dag én. Det har gått i 190 km/t både boksemessig og utenfor ringen. Det har, med hånden på hjertet, ikke vaert én rolig dag de siste 15 årene, legger hun til.
Braekhus tar seg til hjertet for å understreke hva hun mener, og legger deretter til at hun nesten sliter med å få til avtaler utenom alt hun «må gjøre» og «må følge opp». Hun er tross alt sin egen sjef.
Braekhus har gått egne veier
– Bare det at jeg startet opp mitt eget firma og bli min egen sjef i bokseverden som kvinne, var uhørt. Jeg har hele tiden hørt at ting ikke går, ene og alene fordi jeg er jente. Jeg skulle ikke bli proff, aldri tjene penger og leve av boksing. Jeg skulle aldri bli en hovedattraksjon på stevner. Slik har det vaert hele veien. Jeg har fått mange dører slengt igjen foran meg, men da har jeg bare sparket dem opp. Og det skal jeg fortsette med, sier Braekhus.
Hun sier det med alvor, og likevel er latteren alltid på lur hos 35-åringen. Men hele tiden har hun vaert opptatt av at hun ikke skulle la seg stoppe, fordi hun er kvinne.
– Jeg er en fighter, en bokser, det er identiteten min. Jeg har lyst til å leve av det. Jeg har ikke lyst til å droppe ting bare fordi jeg er en jente.
Behandler kvinner og menn ulikt
Braekhus har tenkt mye på dette, at det er forskjell mellom hvordan mange kvinner og menn tenker, men først og fremst hvordan man ser på ulike kjønn utenfra.
Hun kommer med dette eksempelet:
– Hvis en jente sier at hun vil bli verdensmester og berømt, lurer man på om det er noe feil med henne. Hvis en mann sier det samme, blir han klappet frem. Ingen reagerer på det.
Braekhus vil ikke ha slag eller bli pillet på nesen. Hun vil at boksere, uansett kvinner og menn, skal bli behandlet som det de er.
– Jeg har aldri sett på meg selv som en kvinnelig bokser, men en bokser, og jeg ville gjøre idretten til et yrke. Det er litt mindre intelligent å dele det opp, at noe er kvinneboksing, og noe annet er boksing for menn. Som bokser trenger du to bein, to armer og et godt hode. Jeg har sett rart på folk som har sagt til meg at jeg ikke kan prestere på samme nivå som en mannlig bokser fordi jeg er kvinne.
– Er det fordi du hele veien har vaert den første og har hatt barrièrer å bryte, som gjør at du går på igjen og igjen?
– Ja. De store målene har vaert motiverende, men også delmålene. Jeg har vaert med på å oppheve en lov i Norge, kvinner har fått OL-plass i boksing, og er blitt akseptert i mye større grad enn da jeg startet opp. Det kan ikke sam-
menlignes. Jeg vil si at det er en helt annen verden i dag, og at vi har tatt syvmilssteg. I starten var det stengte dører over alt. Da måtte du virkelig fighte.
– Når kom skiftet?
– For å vaere kynisk og brutal, det kom med pengene. Money talks. Når man ser at kvinner presterer, at publikum og TV-selskaper blir tiltrukket av dem, så skjedde det noe. I dag er det flere kvinner, også på verdensbasis, som har utsolgte arenaer. MMA har også gjort en del for kvinnelige fightere. Det er tilbud og etterspørsel. Derfor vil jeg si at det ikke har vaert ett hardt slag å kjempe, men at man jobber på hele tiden. Noen ganger har jeg stått i stampe og følt det gikk ett steg frem og to tilbake, men så har det gått videre igjen.
Venter 15.000 tilskuere i Bergen
Braekhus har oppnådd mye i mange år, men det er fortsatt også mye som gir inspirasjon videre.
– Det handler om å få nye impulser, skifte taktikk, bytte på teamet og trenere underveis. Og de siste årene har jeg også forandret treningen, der jeg trener styrke på en ny måte. Det er gøy. Nå satser vi på 15.000 tilskuere på Koengen, at det også blir konsert og ellevill stemning. Jeg tror det blir noe for historiebøkene.
– Hva skjedde egentlig i den siste kampen mot Klara Svensson, da du måtte veie deg uten klaer på bakrommet?
– Det begynte allerede i julen da jeg fikk influensa, og enda én til slik at den planlagte kampen måtte utsettes. Jeg var småforkjølet helt frem til kamp, og det påvirket hele kroppsvekten min og alt. Kroppen ville ikke slippe kiloene. Vanligvis gjør den det lett. Nå var den for tung. Jeg følte at jeg satte meg i en dum situasjon, at det ble en slags dominoeffekt som kulminerte
rett før kamp.
Vil aldri oppleve det igjen
Braekhus forteller ivrig om vekten på hotellet som fortalte at hun var akkurat på grammet, og det etter å ha beveget seg lenge i badstue.
Da skjønte hun at hun mest sannsynlig måtte ta av seg alle klaerne, og det ville hun ikke akkurat gjøre offentligheten. Kliss naken viste vekten 66,7 kg. Hadde det vist 100 gram mer, hadde det ikke blitt kamp. Venter 15.000 tilskuere i Bergen
Har lagt opp om fem år
– Det var helt absurd, sier hun.
Braekhus var under oppsyn av legeteam, slik at alt skulle vaere forsvarlig.
– Hvor er du om fem år?
– Jeg har en fot inne i boksingen fremdeles.
– Men har du lagt opp?
– Ja, absolutt. Det går mot slutten nå, men jeg er ikke helt ferdig. Når det går så bra i og utenfor ringen, så vil jeg bare mer. Og det kan jeg si – akkurat nå er jeg i mitt livs form.
– Hva med å bli bokseagent? – Det hadde vaert moro å gjøre. Det er det som er plan med selskapet senere. Vi skal for det første ha flere norske og utenlandske boksere i Bergen, men jeg kan ikke avsløre alt, sier Braekhus og fortsetter:
– Dessuten skal First Lady Promotion ha en stor jentecamp i Kragerø i 25-28-juni. Det håper vi skal bli en suksess, for da kan vi utvide. Dette er dette jeg jobber med fra morgen til kveld, og så skal jeg jo trene, ler hun.
Braekhus må fortsatt vaere sterk i hele kroppen, for det er noen flere dører å slå inn.