Har hengt opp 100 x Munch
Munchmuseets storsatsing denne våren er Karl Ove Knausgårds Munch-utstilling. Han vil vise oss malerens ukjente sider.
Suksessforfatteren Karl Ove Knausgård debuterer som kurator og har laget utstillingen sammen med Munchmuseets kurator
Kari J. Brandtzaeg.
I disse dager er Knausgård i Oslo for å vaere med på opphengingen av bildene.
Mer enn 100 malerier og grafiske verk skal vises i utstillingen Mot skogen, som åpner 6. mai og står frem til oktober. De fleste verkene er ikke vist tidligere. Utstillingen er lagt opp som en reise fra lyse og harmoniske motiver, gjennom skogens og skaperkraftens kaos – og tilbake til en kontrollerbar virkelighet.
Knausgård har skrevet utstillingsguide, som kommer både som hefte og lydfil. Forfatteren kommer også med bok om sitt forhold til Munch, og filmregissør Joachim Trier lager film med opptak fra steder Munch hadde et forhold til, blant annet Jeløya og Åsgårdstrand, Villa Stenersen på Vinderen og atelieret på Ekely.
– Fantastisk gøy
Om å lage utstillingen, sier forfatteren:
– Det har vaert helt fantastisk gøy, noe av det morsomste jeg har gjort profesjonelt. Å kunne få bruke hele Munchmuseets samling er en unik mulighet. Jeg sa ja med engang jeg ble spurt. Jeg tenkte meg nesten ikke om, jeg sa bare ja med engang, sier Knausgård.
Han synes det har vaert en fin erfaring å jobbe med Munchmuseet.
– Det har vaert et mye større apparat enn jeg tidligere har jobbet med. Jeg er vant til å jobbe med små forlag.
Spent på reaksjonene
Knausgård er spent på mottagelsen, men han kommer ikke til å lese noen anmeldelser.
– Jeg har gjort mitt beste. Jeg kan ikke styre noen ting mer, jeg er ferdig nå.
Han synes det er stor forskjell på å utgi bøker og å kuratere en utstilling.
– Bøker bryr jeg meg ikke om lenger. De bare utgir jeg og så er jeg ferdig.
– Men her er det mange mennesker som har investert mye tid og arbeid, så jeg håper det kommer riktig mange for å se bildene, sier han.
Grunnfølelsen er ensomhet
Knausgård vil vise oss den ukjente Edvard Munch. Da forfatteren var 19 år gammel og student i Bergen, fikk han et nytt syn på maleren:
I utstillingsguiden skriver han om opplevelsen da han så det lite kjente motivet Snølandskap fra Thüringen, og fikk tårer i øynene av å betrakte ensomheten i bildet. Det åpnet opp et rom i ham, slik bare stor kunst kan gjøre. Grunnfølelsen i bildet er ensomhet, det å vaere alene i verden.
– Når startet egentlig din fascinasjon for Munch?
– Som nordmann får man jo Munch tidlig inn i livet. Man har liksom sett ham, før man virkelig har sett ham. Men det skjedde noe med mitt forhold til Munch da jeg var 19 år.
Knausgård tok senere kunsthistorie som fag ved Universitet i Bergen.
– Det skjøre og sårbare ved livet, er det det viktigste ved Munchs kunstnerskap?
– Jo, det er viktig, men det er så mye mer enn det. Bildene han laget rundt 1890-tallet formidlet ofte det skjøre og sårbare, men så gikk han jo bort fra de motivene. Fra 1900 og utover viste han oss også det robuste og kraftfulle, for eksempel alle skogs- og trebildene, alle bademotivene og Solen. Det er livskraft og sol.
Det indre og kaotiske
Det er ikke noe klart budskap i utstillingen, men en fortelling som begynner i det harmoniske og va- kre, så går vi inn i et landskap som tømmes for mennesker.
– Vi går inn i det indre, kaotiske og uferdig, og så er det ut igjen, sier Knausgård.
– Munch var produktiv kunstner i mer enn 60 av sine 80 leveår. Det er vanlig å dele opp det lange kunstnerlivet i tre faser. Hvilken periode er du mest opptatt av?
– Jeg viser ikke den ikoniske, kjente Munch. Veldig mange av bildene er malt etter 1900, altså hans siste lange periode.
– Ser du noe politisk budskap hos ham?
– Ikke i de bildene jeg viser i denne utstillingen.
Knausgård mener kunst handler om hvordan man ser på virkeligheten.
– Kunsten var ganske politisk på Munchs tid, ta for eksempel Christian Krohgs bilde Albertine i politilegens ventevaerelse, som tematiserer prostitusjon. Men det er noe vi ser på avstand. Det er en avstand i bildet.
– Nå finnes det ingen avstand og distanse lenger. Vi går rett inn i alt det akutte og vanskelige på en helt annet måte. Det flyter av nyheter absolutt hele tiden. På den måten kan kunsten vaere med på å hjelpe oss til å se og føle hva alt handler om på en annen måte.
Å finne sin plass i livet
Knausgård kjenner seg igjen i Munch:
– Ja. Jeg kjenner meg litt igjen i Munch. Det gjør vel de fleste. Noe av poenget med Munch er jo hva han forløser i oss rent følelsesmessig. Munch strevde med det sosiale, han fant en mening eller en måte å vaere i livet på ved å male. Som forfatter har jeg også funnet en måte å vaere i livet på ved å skrive.
– Å skrive er min måte å vaere i verden på. For Munch var det å male hans måte å vaere i verden på.