«Pussig politisk omkamp i rettssalen»

Søksmålet mot eiendomsskatten er ganske pussig, kan vinne frem og bidrar til å holde saken politisk varm.

I fjor snakket jeg med en Ap-politiker i Oslo som mente, formodentlig på ramme alvor, at eiendomsskatten ikke kom til å bli noe stort tema i neste kommunevalg.

Det var litt temperatur ved innføringen, men alt kom til å roe seg når folk venner seg til skatten og ser at tjenestetilbudet blir bedre, slo han fast.

Han må enten vaere velsignet med en enestående optimisme eller ha mangelfullt utviklet politisk teft.

Hissigere skattedebatt

Om noe er debatten om eiendomsskatten blitt mer intens siden den gang. Det går ikke ett bystyremøte uten at Høyre har funnet nye årsaker til kritikk. Feiltakseringer og dårlige klagemuligheter. Uklarheter rundt definisjoner av «boliger» og «eiendommer». Bråk rundt fritak for verneverdige bygg. Oslo Høyre gjør i hvert fall sitt beste for at vi skal påminnes eiendomsskatten.

Medietrykket virker også betydelig høyere enn før, til tross for at omtrent 300 kommuner innførte eiendomsskatt før Oslo.

Man må jo mistenke mediene for å vaere så Oslo-sentrerte at vi tidligere ikke helt har sett konfliktpotensialet landet rundt.

For eksempel melder NRK nå at hundehuset til «Jarfe» i Kautokeino får eiendomsskatt. VG rapporterer at «alenemoren Hege (42) fikk skattesjokk» på 28.000 kroner, selv om hun bor milevis fra Bodø by.

Rammer for få

Én ting er sikkert: Både alenemoren Hege og hunden «Jarfe» hadde kommet bedre ut av det om de hadde bodd i tilsvarende hus i Oslo.

Paradoksalt nok er nettopp det selve grunnproblemet med hovedstadens eiendomsskatt, skal man tro Huseiernes Landsforbund.

Deres søksmål behandles i sal 818 i Oslo tingrett denne uken.

Ifølge advokatene fra Wiersholm, som representerer de 3500 misfornøyde Oslo-borgerne bak gruppesøksmålet, er skatten ugyldig fordi så mange slipper å betale den.

Når bunnfradraget er satt til 5 millioner, er det bare 22 prosent som får noen skatteregningsom helst.

Det er «indirekte diskriminering av en liten del av Oslos befolkning».

Politisk argumentasjon

Argumentasjonen oppleves ikke veldig sjarmerende, men så er kanskje søksmål for de bemidlede hva demonstrasjonstog er for idealistene.

– Dette er et uttrykk for mistillit til byrådet, sa John Sverre Svendsen (79) fra Røa til E24 ved rettssakens start. Han er blant de syv – åtte mest engasjerte saksøkerne som følger saken fra tilhørerbenken. – Etter mitt skjønn skal en eiendomsskatt vaere solidarisk. Alle skal bidra, sa Svendsen.

Flertallet i 2015 stemte altså på partier som er uenige med Svendsen. Langt på vei fremstår søksmålet som en politisk omkamp etter et valg der motstanderne av eiendomsskatt tapte.

Huseiernes advokat, Bettina Banoun, var i prosedyren innom både at byrådet gir billigere aktivitetsskole i øst og Raymond Johansens dørbanking på Grorud i valgkampen. Hun snakket om «hensynet til barnefamilier og pensjonister», som angivelig blir spesielt rammet av skatten.

Én av anførslene er at byrådet fritar sine egne velgere, mens Høyre-velgere rammes hardt.

Upløyd juridisk mark

Det har like fullt skjedd rarere ting enn at huseiere går seirende ut en sak som denne.

Kommunenes slingringsmonn er langt mindre enn Stortingets når det kommer til å pålegge befolkningen skatter og avgifter. Det er kun i Oslo at så mange som 80 prosent av beboerne slipper eiendomsskatt.

De fleste som har tolket reglene tidligere, er enige om at loven setter en grense for hvor liten andel som kan betale eiendomsskatt. Om Oslo har passert den grensen, er upløyd juridisk mark.

Jeg ville likevel satt pengene mine på at retten frikjenner Oslo kommune.

Kommunene har et ganske stort skjønn, og det sitter nok langt inne for retten å overprøve et så åpenbart politisk spørsmål.

Kan gi flere skatt

Skulle huseierne vinne, mener de selv at de skal få tilbakebetalt skatten sin.

Oslos kommuneadvokat mener snarere at dersom bunnfradraget virkelig er for høyt, ville boligeierne bak søksmålet egentlig måttet betale mer skatt, siden deres fradragsbeløp da blir lavere. Må ordningen legges om, kan det ende med at flere må betale mer skatt som følge av søksmålet.

For byrådet vil et tap i retten uansett vaere krise, først og fremst av hensyn til relasjonen til velgerne. Ikke minst vil det gi bensin til bålet for dem som mener byrådet er arrogante overfor byens borgere og respektløse overfor gjeldende lover og regler.

Blir mer mas

Skattedebatten stopper neppe når retten har sagt sitt. Fjorårets ville boligprisøkning fører til at langt flere må betale eiendomsskatt neste år.

Når den tiden kommer, får vi nok flere historier om misfornøyde folk som føler seg urettmessig beskattet. I 2019 rammes sannsynligvis enda flere. Og Høyre vil fortsette å pønske ut nye grunner til å klage i bystyret.

Men så klart – det kan jo tenkes at «alt kommer til å roe seg» innen neste kommunevalgkamp, og at alle enes om at eiendomsskatten er knall.

De fleste som har tolket reglene tidligere, er enige om at loven setter en grense for hvor liten andel som kan betale eiendomsskatt. Om Oslo har passert den grensen, er upløyd juridisk mark.