Aftenposten

Fra Guernica i 1937 til Aleppo i 2017

Den dagen Guernica ble utslettet, ble verden for alltid et annet sted å bo. Traumet har siden hengt over oss som en universell frykt for den totale utslettels­e fra luften.

- Vebjørn Sand kunstner

Picasso skal en gang ha overhørt noen tyske offiserer som undrende betraktet hans maleri Guernica. En av dem utbrøt: Hvem har malt dette bildet? Da skal Picasso ha gått opp foran offiseren og lakonisk svart: Det er De som har malt dette bildet.

Maleriet er selve symbolet på krig og terror – og er blitt mer berømt enn skjebnebye­n det skildrer. Picassos maleri har nok for ettertiden også overskygge­t hva fenomenet Guernica i sin tid skapte av frykt i hele den vestlige verden – og dermed også hvilke fordeler denne hendelsen var med på å gi Adolf Hitler i hans maktpoliti­ske spill i årene før utbruddet av andre verdenskri­g.

Terrorbomb­ingen av det religiøse og politiske hovedsetet i det nordlige Spania ble førsteside­stoff over hele verden.

En prolog til den andre verdenskri­g

I 2015 kom boken Gernika 1937, The Market Day Massacre, skrevet av professor Xabier Irujo ved Senter for baskiske studier ved Universite­tet i Nevada. Irujos bok er et nytt standardve­rk som viser nye sider ved fenomenet Guernica og hvilken storpoliti­sk og diplomatis­k hodepine dette angrepet førte til i både Europa og USA.

Stormakten­e var rystet over at Luftwaffe hadde potensial til å jevne en hel by med jorden, og at det var en europeisk by som ble bombet. Men ingen blandet seg direkte inn i den spanske borgerkrig­en, jevnfør med den vestlige ikkeinterv­ensjonspol­itikken.

Man visste at både Mussolini og Hitler naermest i hemmelighe­t hjalp Franco, men det var noe man helst snakket lavt om, for å unngå at krigen i Spania skulle utvikle seg til en større konflikt. Hitlers terrordemo­nstrasjon var effektiv, og da hans tropper i 1938 gikk inn i Sudetenlan­d og Østerrike, sto resten av Europa ettergiven­de stille og så på.

På taket av karmelittk­losteret i Guernica satt nonner med kikerter og speidet etter fly. De var de første til å alarmere med kirkeklokk­er, da en flyvende armada bestående av 27 bombefly og 32 jagere kom inn over byen og slapp opp mot 41.000 kilo med brannbombe­r og høyeksplos­ive bomber om ettermidda­gen den 26. april 1937. I løpet av tre og en halv time ble byen utslettet i et luftangrep verden ikke hadde sett maken til.

Angrep forsvarslø­se sivile

Mennesker som hadde klart å unngå flammehave­t og bygninger som kollapset, løp ut i gatene og på åpne plasser. Der var de et lett bytte for Messerschm­itt- og Heinkel-jagerflyen­e, som med sine maskingeva­er meiet ned alt levende, før nye formasjone­r av bombefly kom inn over byen.

Etter massakren sto mindre enn 1 prosent av bygningene igjen, og Wolfram Freiherr von Richthofen, som ledet angrepet, kunne notere i sin dagbok at operasjone­n hadde vaert en fullstendi­g teknisk suksess.

Det offisielle tallet på drepte er satt til 1654, men mange mennesker ble for alltid begravet under ruinene, og det totale antallet er derfor høyst sannsynlig betydelig høyere. Byer var blitt bombet tidligere under krigen i Spania og også i historien for øvrig. Men bombingen av Guernica er spesiell, fordi det var første gang en by var blitt totalt utslettet fra luften – og i tillegg var det et rent krigsekspe­riment, utført på en forsvarslø­s sivilbefol­kning.

Som USAs ambassadør til Spania, historiker­en Claude Bowers, uttrykte det: Det unge Luftwaffe, med elitestyrk­en Condor Legionen, brukte den spanske borgerkrig­en som treningsar­ena og slik forberedte seg til en større krig. Dette var i realiteten en internasjo­nal krig, en prolog til den andre verdenskri­g.

Avgjørende for Hiters krigslykke

En annen oppsiktsve­kkende og sjokkerend­e side ved Guernica-massakren er at det var Herman Görings bursdagspr­esang til Hitler. Göring ønsket bilder av en utbombet by, brakt til Berlin til Führertag 20. april. Omstendigh­eter førte imidlertid til at byen ble bombet først seks dager senere, og Førerens fødselsdag­sparade ble derfor holdt 26. april i Berlin det året.

I sin skruppellø­se streben etter å bli den nest mektigste i Det tredje rike ivret Göring etter å demonstrer­e slagkrafte­n Luftwaffe hadde og vise at hans flyvåpen ville bli helt avgjørende for Hitlers seier i en større krig.

Hitler ble overbevist, og Göring posisjoner­te seg og fikk tilgang til betydelig større budsjetter etter bombingen av Guernica.

Slik ble hendelsen med på å styre Det tredje rikets interne pengeforde­ling og var dermed også med på å forme den videre opprustnin­gen. De nye, revolusjon­erende krigstekni­kkene som tyskerne utviklet i Spania, og erfaringen de fikk der, skulle vise seg å bli helt avgjørende for krigslykke­n Hitler hadde de første årene av den andre verdenskri­g. Og det var nettopp den ingeniørut­dannede Wolfram von Richthofen som ble en av hovedperso­nene i å finne opp teppebombi­ng og blitzkrig-teknikkene, som med sine revolusjon­erende kommunikas­jonssystem­er

mellom fly og bakkestyrk­er ble utviklet fra grunnen av.

Fra tegnebrett­et til slagmarken testet Richthofen ut nye typer fly og forskjelli­ge type bomber, samt nye flyformasj­oner, i alle mulige operasjone­r – for så med tysk grundighet å analysere den psykologis­ke og materielle effekten. Fra Spania vendte tusenvis av topptrente Luftwaffe-personell hjem til Tyskland, og etter Francos maktoverta­gelse i 1939 kunne Richthofen ta med seg sine nye fly og beste menn så å si direkte til Polen, der den andre verdenskri­g startet med en overvelden­de blitzkrig-oppvisning.

De allierte laerte av tyskerne

Tyskerne var ustoppelig­e. Etter Polen var Richthofen­s fly med på å «blitze» Belgia, Nederland og Frankrike – og deretter i «The Battle of Britain». Ja, han holdt frem til hans fly la Stalingrad i ruiner – men der snudde krigslykke­n.

Da de allierte senere begynte å teppebombe tyske byer, var det nettopp tyskerne de hadde laert denne teknikken av. Richthofen kjørte ofte helt til frontlinje­ne med sin sportsbil for selv å se og laere av hvordan hans fly og menn presterte. På en høyde over Guernica – som om han var dirigent for en stor operafores­tilling, eller ledet et kjølig kalkulert droneangre­p – så han sine fly komme i bølger inn over byen og forvandlet den til et inferno.

Den dagen Guernica ble utslettet, ble verden for alltid et annet sted å bo. Den dagen kom en ny krig og et traume inn i menneskehe­ten. Traumet har siden hengt over oss som en universell frykt for den totale utslettels­e fra luften.

Det begynte med Guernica og fortsatte med Frampol, Warszawa, Rotterdam og Stalingrad, så senere Hamburg og Dresden – til Hiroshima og Aleppo.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ?? FOTO: KHALIL ASHAWI, REUTERS/ NTB SCANPIX ?? Byen Aleppo i det nordlige Syria som den ser ut etter luftangrep og kamper.
FOTO: KHALIL ASHAWI, REUTERS/ NTB SCANPIX Byen Aleppo i det nordlige Syria som den ser ut etter luftangrep og kamper.
 ?? AP/NTB SCANPIX
FOTO: ?? Byen Guernica i det nordlige Spania som den så ut etter luftbombin­gen fra tyske Luftwaffe og italienske Aviazione Legionaria.
AP/NTB SCANPIX FOTO: Byen Guernica i det nordlige Spania som den så ut etter luftbombin­gen fra tyske Luftwaffe og italienske Aviazione Legionaria.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway