Tilvirkning
Ordet i overskriften er et litt gammelmodig uttrykk for produksjon, det å lage noe, som i «tilvirkning av husholdningsredskaper». Men verbet å virke, i betydningen synes, fortone seg, brukes enkelte ganger på ganske underlige måter. Det skjedde i en kommentar i Aftenposten 9. april, hvor vi kunne lese: «Det virker til å vaere enighet i Den norske kirke om at ekteskap er bedre enn samboerskap». Og i den samme artikkelen: «Tanken virker til å vaere at samboerskapet er den nye forlovelsestiden.» Dette er svaert langt fra å vaere korrekt norsk, det må hete «Det later til å vaere enighet i Den norske kirke» osv. eller «Det synes å herske (eller vaere) enighet» osv.
Hvor kommer så preposisjonen ‘til’ fra i en slik sammenheng? Det er naerliggende å anta at formuleringen er dannet som parallell til «later til». Verbene ‘virke’ og ‘late’ er synonymer når vi ferdes i dette språklige landskapet, men det medfører ikke at en preposisjon som er riktig for det ene verbet, automatisk kan brukes i selskap med det andre.
Preposisjonen ‘til’ har også begynt å klenge seg innpå verbet ‘å tenke’, som i «han har tenkt til å gjøre det». Heller ikke det regnes som korrekt norsk. Forklaringen på at dette fenomenet forekommer hyppigere og hyppigere, er omdiskutert. Det er enkelte som mener at det er en videreutvikling av ‘tiltenke’, som i «hun var tiltenkt over halvparten av farsarven». Blant lingvister er det en annen forklaring som står sterkere: Det er en videreføring eller utbygging av konstruksjonen «har lyst til». Det som taler for den teorien, er at man nesten aldri hører uttrykket brukt i presens eller preteritum; praktisk talt ingen sier «jeg tenker til å gjøre det» eller «jeg tenkte til å gjøre det», det er «jeg har tenkt til» eller «hadde tenkt til» osv. ‘Har lyst’ og ‘har tenkt’ oppfattes som naere syntaktiske slektninger. Det er de aldeles ikke.