Elitisme innen forskning

I Aftenposten 23. februar kritiserer Stig Frøland oss for å fremme et for elitistisk forskningspolitisk syn – og hevder at dette vil gå på bekostning av Universitetet i Oslos målsetting om å vaere et breddeuniversitet. Det synes for oss underlig at man klarer dette innen idrett, men at det skulle vaere umulig innen forskning. Legger vi forholdene godt til rette for at «eliten» kan blomstre, så vil den også «dra med seg» bredden.

Alle har nytte av å vaere i kontakt med fremragende forskningsmiljøer.

Frøland er redd for at det å fremme toppforskningen vil gjøre universitetet mer motedrevet og ha «en fossiliserende effekt på forskningsprofilen ved UiO og hindre utvikling av nye og viktige forskningsområder». Vi vil selvfølgelig argumentere imot en sterk tematisk prioritering med fokus på enkelte «moteretninger».

Men styrker vi de solide forskningsmiljøene som publiserer regelmessig i de beste fagtidsskriftene, er vi sikre på at det vil fremme dynamikk og utvikling innen og mellom fagene; det er jo det som skal til for å ligge på forskningsfronten over tid. Et av de viktigste målene for forskningspolitikken bør nettopp vaere at norske forskere kan delta i denne dynamikken. Professor Olav Røise tar opp forholdene for syklister og ønsker å gi dem flere rettigheter. Jeg har 60 års syklisterfaring og sykler flere kilometer i årer enn jeg kjører bil og forsøkt det samme i flere år. Jeg ser nå at flere uerfarne syklister har kommet ut i trafikken og dette kan føre til et akselererende antall ulykker.

Professor Olav Røise har selvfølgelig rett i at forholdene ikke er lagt til rette for syklister. Det kan sies mye om dette, men jeg vil begrense meg til trafikken på gang og sykkelveier og i marka. Her er det ofte kaos. Syklistene skal sykle på høyre side men hvis de gående skal gå på vestre side fungere det ikke hvis det er mye trafikk. Problemet er også at de gående ofte vingler og bruker både begge sider og midten og det heter at trafikken skal forgå på de gåendes premisser.

Jeg tilbrakte for noen år siden en uke i Washington og jogget hver dag opp og ned Rock Creek Park hvor det var en sterkt trafikkert gang og sykkelvei. Men her var det ingen konflikt mellom de gående, løpende og syklende. Alle var blide, alle holdt seg på høyre side, syklisten ga et pling før de passerte og den bakerste i en gruppe av løpere sendte beskjed fremover når det kom en syklist; «bike on your left».

Med en tilsvarende oppførsel på gang og sykkelveier og i marka her ville i alle fall en del av konfliktene med syklister og andre trafikanter bedre seg, men da trenger vi FASTE OG PRAKTISKE LOVER OG REGLER og en positiv holdning til å bedre fremkomstforholdene til hverandre.

Jeg elsker å sykle men opplever dessverre altfor ofte å bli motarbeidet av andre i trafikken også av syklister som tydelig mangler erfaring.

Regjeringen tar et stort ansvar når de oppfordrer flere til å sykle, saerlig i Oslo.