Grasrota krever ikke at LO støtter Rødt

Hver onsdag skriver Andreas C. Halse eller Anne Siri Koksrud Bekkelund om norsk politikk. Koksrud Bekkelund kritiserer høyresiden, mens Halse kritiserer venstresiden. Andreas C. Halse er tidligere leder i Sosialistisk Ungdom. I dag jobber han med faglige rettigheter og internasjonal politikk som daglig leder i Svenssonstiftelsen. Årets LO-kongress er over. Et av temaene som alltid skaper debatt, er spørsmålet om pengebevilgninger til politiske partier. Kongressen vedtok å støtte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i kampen for et nytt stortingsflertall og en ny retning for landet. Benkeforslaget om også å støtte partiet Rødt økonomisk, nådde ikke frem.

At Rødt er misfornøyd med å ikke få penger, er lett å forstå. Et vedtak i den retning ville ikke bare bety klingende mynt i kassen, men også innebaere en omfavnelse fra norsk fagbevegelse, en omfavnelse som ville betydd mye for Rødt, som svaert gjerne ønsker å vaere et fagforeningsparti.

Når Rødts representanter i LO ikke nådde frem, er grunnen så enkel som at de ikke hadde flertall på kongressen. Basert på opphetet debatt en rekke steder i sosiale medier kan det imidlertid se ut som om Rødts aktivister forsøker å tegne et bilde av at arbeiderpartifolk i LO har overkjørt et grasrotkrav om å støtte partiet. Det er en historiefortelling som har lite med virkeligheten å gjøre.

Ønsker å vaere fagforeningsparti

Partiet Rødt er faktisk veldig flinke både til å prioritere samarbeid med fagbevegelsen og å få inn sine egne folk som tillitsvalgte. Partiets ønske om å vaere et fagforeningsparti og de relativt sett mange tillitsvalgte Rødt-medlemmene som finnes, er imidlertid ikke ensbetydende med oppslutning i fagbevegelsen. Snarere tvert imot.

Ifølge den siste medlemsundersøkelsen LO har gjort blant sine medlemmer, går det frem at Rødt har en oppslutning på 2,4 prosent. Langt bedre enn partiet gjorde det i 2013, men en del dårligere enn partiet har gjort det på generelle målinger i det siste. Partiet har den siste tiden gjort opptil flere målinger på 3-tallet, med et foreløpig høydepunkt på 3,9 prosent. Hvis vi sammenligner med oppslutningen i LO, kan det altså se ut som om partiet faktisk er underrepresentert blant LOs medlemmer. Og hadde det vaert opp til medlemmene i forbundene som organiserer i privat sektor, ville partiet knapt eksistert (partiet har 1 prosent oppslutning i Fellesforbundet).

Ut fra sosiale medier kan man få inntrykk av at Rødt er underrepresentert i fagbevegelsen. Virkeligheten er motsatt.

Mangler støtte blant LO-medlemmer

Tallene er strengt tatt ikke overraskende. Selv om partiet står naer fagbevegelsen i en rekke enkeltsaker, har partiet ikke akkurat troverdighet i naeringspolitikken. Det er god grunn til å tro at den manglende evnen og viljen til faktisk å ville skape verdier, er en deal braker for mange LO-organiserte.

Rødt har mange dyktige tillitsvalgte i norsk fagbevegelse, og det tror jeg mange lever godt med. Men det er forskjell på å vaere godt likt og å vinne valg. Rødts utfordring (og for så vidt SVs) har aldri vaert mangelen på oppegående folk, men at når alt kommer til alt, er det få som tror politikken til partiet er det beste for å styre et land.

Kampen for å bruke LO-medlemmenes penger på valgkampen til Rødt, ble også ført av folk som ikke er med i partiet selv. Argumentene handler om å dra Arbeiderpartiet til venstre og at fagbevegelsen må støtte hele venstresiden.

Til syvende og sist må LO velge selv om disse argumentene etter hvert skal veie opp for Rødts manglende støtte blant LOs medlemmer. Når man imidlertid landet der man gjorde, var det ikke å kvele et initiativ fra grasrota. Tvert imot endte LOkongressen på samme konklusjon som sine egne medlemmer.

Selv om Rødt står naer fagbevegelsen i en rekke enkeltsaker, har partiet ikke akkurat troverdighet i naeringspolitikken