Er ikke Iran islamsk nok?
Iran går til valg i morgen for å velge en president.
Det er heftig stemning utenfor porten til Teherans universitet. Tilhengerne av den reformvennlige presidenten Hassan Rouhani, pyntet med sine lilla farger, traver rundt med valgmateriale i dagene før valget.
De er i klart flertall, tilhengerne til presidenten, som ber om gjenvalg etter fire år. Men de utfordres av et fåtall tilhengere av den mer konservative Ebrahim Raisi.
Harde beskyldninger om drap på opposisjonelle og korrupsjon flyr gjennom luften mens gatedebattantene vifter med fingrene opp i ansiktet på hverandre.
– Jeg er ikke sint, jeg bare forsvarer det jeg står for, sier Amirahmedi, som bare vil oppgi sitt ene navn.
I motsetning til sine meningsmotstandere er hun kledd helt i svart og dekker hodet og deler av ansiktet med et svart slør. I hendene baerer hun en plakat av Ebrahim
Raisi. Hun sier hun hjemmevaerende husmor og mor til to. Hun skulle gjerne ha jobbet, men mener det er vanskelig for henne å finne en arbeidsplass med en islamsk atmosfaere.
Ordene hennes får de mer liberalt innstilte kvinnene rundt til å stønne og himle med øynene. I dette miljøet vil bare et fåtall stemmer gå til Raisi, men de vet det trolig er annerledes i andre deler av landet.
– Ute på landsbygda stemmer folk mer ut ifra sine religiøse følelser, sier den 21 år gamle studenten Shamim Parvaresh.
Raisi fikk dessuten overraskende hjelp fire dager før valget, da en annen konservativ kandidat, Teheran-ordfører Mohammed Ghaber Ghalibaf, trakk seg og ba tilhengerne sine om å stemme på Raisi i stedet. Aktivistene som jobbet for Rouhani, sa samme dag til Aftenposten at de frykter Raisi dermed kan ha blitt en mye sterkere kandidat.
Er det iranske folket fornøyd med atomavtalen Hassan Rouhani fikk til for to år siden, og er det nok til at det iranske folket vil gi ham fornyet tillit som Irans president?
1. Har Rouhani gjort en overbevisende jobb?
Hassan Rouhani vant med over 50 prosent av stemmene etter at han i 2013 lovet å forbedre forholdet til Vesten og den dårlige økonomien. Han klarte å få til en atomavtale, som innebar fjerning av noen av sanksjonene mot landet. Men en god del av sanksjonene er fremdeles på plass.
Den iranske oljeproduksjonen er tilbake der den var før sanksjonene, men 72 prosent av de spurte mente at atomavtalen ikke hadde forbedret levestandarden for vanlige iranere, ifølge en meningsmåling fra IranPoll som ble offentliggjort i april. Flere av motstanderne har oppfattet dette og har lovet økte subsidier til fattige iranere.
Men historien tilsier at iranerne gjenvelger sine presidenter, og de fleste analytikerne venter at han skal vinne.
– Alle tidligere presidenter har sittet i to perioder, og Rouhani ligger an til å gjøre det samme, selv om resultatene ikke har svart til forventningene, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
Et dårlig valgoppmøte kan imidlertid bli ødeleggende for Rouhani.
– Det er en god mulighet for at Rouhani ikke blir gjenvalgt fordi mange mennesker ikke føler at de har noen grunn til å møte opp for å stemme, sa Alireza Nader fra Rand Corp til Washington Post.
Under valgkampen har Rouhani overrasket med hard kritikk av sine motstandere og andre viktige makthavere i Iran. Han har anklaget motstanderne for å vaere ekstremister, kritisert myndighetene for fengsling av reformaktivister og anklaget den mektige Revolusjonsgarden for å ha forsøkt å sabotere atomavtalen han forhandlet frem i 2015.
2. Hvem kan utfordre Rouhani?
Over 1600 iranere meldte seg som kandidater til presidentvalget, mange av dem visstnok for å få flere likes på sosiale medier.
Vokterrådet, den konservative forsamlingen som sørger for at alt foregår etter presteveldets ønsker, lot imidlertid bare seks menn få bli offisielle kandidater, hvor av fem fortsatt er med. Valget blir derfor ikke ansett som noe virkelig demokratisk valg.
Av de fem gjenvaerende kandidatene mente ekspertene at det bare er to som har vinnersjanser, sittende president Hassan Rouhani og Ebrahim Raisi, leder for en mektig organisasjon med ansvar for å hegne om en av Irans viktigste gravsteder.
3. Spiller det noen rolle hvem som vinner?
Ekspertene regner med at Irans utenrikspolitiske linje kommer til å ligge rimelig fast uansett hvem som vinner.
Men valget har betydning for regimets legitimitet internt, mener forsker Emanuele Ottolenghi ved Foundation for Defence of Democracies i USA. Det har også betydning for maktbalansen internt i landet, og for presidentens evne til å gjennomføre økonomiske endringer, mener han.
– Når det gjelder menneskerettigheter og utenrikspolitikk, så vil det endre lite, sier Ottolenghi.