Trumps mangel på hemninger og antenner er oppsiktsvekkende

Trumps sparking av FBI-sjefen kan føre til riksrett og gir i alle fall en knusende historisk dom.

og løgner.

Det er her jeg feilaktig trodde at presidenten Trump ville bli annerledes enn kjendisen og kandidaten.

Sparkingen av FBI-sjef James Comey ble først fremstilt som en konsekvens av dennes håndtering av Hillary Clintons epostsak i fjor. Trump hadde fulgt anbefalingen fra sin justisminister, som lente seg på et notat fra visejustisministeren.

Dette viste seg som en avledningsmanøver. Selv Trumps pressetalsmenn trodde det var slik det hang sammen. Så kom sjefen selv plutselig på skjermen og fortalte at nei da, han hadde bestemt seg for å sparke Comey uansett.

«Aktivt presidentskap»

Trump unnskyldte sine forvirrede medarbeidere med å si at det ikke var så lett å holde oversikt i hans «aktive presidentskap», for så vidt en antydning til selvkritikk, selv om det neppe var ment slik.

Dermed var det enda mer naerliggende å tro at presidenten hadde sparket Comey for å svekke etterforskningen av den såkalte Russland-saken, som fortsatt truer ham.

Nå viser det seg at Comey skrev et notat like etter en samtale med Trump i Det hvite hus i februar. Her refererer Comey at Trump tok opp FBIs etterforskning av den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn, og sa «jeg håper du kan la dette fare».

Ikke pottetett juridisk

Dette er i det minste et indisium for at Trump sa opp Comey i mai for å hindre eller påvirke etterforskningen av sin naere medarbeider Flynn.

Her er det snakk om et stykke informasjon som kan gi grunnlag for riksrett. Det snakkes åpent om et nytt Watergate i Washington D.C. nå.

Blir dette advokatmat, er det likevel mange spørsmål å stille: Var Trumps uttrykte «håp» i realiteten en inngripen i etterforskningen – hinsides rimelig tvil? At Comey deretter ble sparket, styrker teorien.

På den annen side: Samtalen skjedde i februar, oppsigelsen kom først i mai. Ingen anklager vil trekke presidenten for riksrett uten tilnaermet pottetett bevismateriale.

Det kan komme – i morgen eller på mandag. Ingenting tyder på at opprullingen av saken er over. For eksempel kan Comey ha mer på lager.

Knusende historisk dom

Derimot er det alt nå temmelig klart at alle historiene rundt sparkingen av Comey vil prege Trumps presidentskap og føre til en knusende historisk dom. Mangelen på hemninger og antenner er oppsiktsvekkende.

Det kan også vaere like før sentrale medarbeidere begynner å forlate Det hvite hus. Vel er dette attraktive jobber å ha, men de fleste har også en fremtid.

Og hvor langt strekker det republikanske partiets tålmodighet seg? Kan partiet, i egen interesse, bestemme seg for å blokkere presidentens politikk eller prøve å presse ham til å trekke seg? Ingen vet, i alle fall ikke jeg.

Mener jeg nå at Donald Trump likevel kan vaere gal, ond eller dum? Jeg forlater i alle fall den grunnleggende hypotesen om det motsatte.