Skulle ansette faste laerere, brukte pengene på vikarer
I klasserommet på Ortun skole i Fyllingsdalen er det tid for norsklesing.
Etter noen korte instruksjoner går elevene i gang med sin utvalgte bok. Ved tavlen står den unge laereren Nicklas Sjølie Af Geijerstam. I likhet med veldig mange andre laerere i den norske skolen er han ikke fast ansatt.
Fikk ikke beskjed
– Man må vaere i faste vikariater over lengre tid for å få seg fast jobb, og det er mange om benet, sier vikarlaereren til Bergens Tidende.
At den norske skolen trenger flere faste laerere, har politikerne slått fast.
I budsjettforhandlingene fikk KrF og Venstre gjennomslag for et stort løft for å sikre flere laerere for de aller yngste elevene. Flere hundre millioner kroner ble satt av til å øke laerertettheten på 1. til 4. trinn.
Men nå viser det seg at kommunene slett ikke har fått beskjed om at storsatsingen skulle bli brukt på flere faste stillinger, snarere tvert imot.
Laget pengeskille
Da Utdanningsdirektoratet i februar sendte ut brev til kommunene med beskjed om hvor mye penger de skulle få, skilte de plutselig mellom «varige» og «fleksible» tilskudd.
Mens kommunene må rapportere at de varige midlene har gått til faste ansettelser av laerere, trenger de ikke gjøre dette med de fleksible midlene. Disse utgjør totalt 268 millioner kroner.
Ifølge Stig Lodve Janbu i Utdanningsdirektoratet er fordelingen politisk bestemt. Han påpeker at kommunene kan bruke pengene på faste stillinger om de ønsker det, men at dette vil binde dem opp for fremtiden.
– Vi anbefaler at man ikke bruker de fleksible midlene til varige ansettelser. Dette er midler som blir gitt kommunene på årlig basis. Kommunene kan ikke forutsette at man får dem hvert år, sier han til BT.
De fleksible midlene er ifølge Janbu pengene som kom i Regjeringens budsjettforlik med KrF og Venstre.
– Helt uakseptabelt
Anders Tyvand (KrF) i utdanningskomiteen på Stortinget reagerer sterkt på forskjellen. Han sier det er helt uakseptabelt om pengene de fikk inn i forhandlingene, brukes på noe annet en faste stillinger.
– Dette skal brukes til økt laerertetthet og ingenting annet. Det skal naturligvis også rapporteres tilbake at de brukes til det de er øremerket for.
Tyvand skjønner ikke hvor dette skillet mellom faste og fleksible midler kommer fra.
– I forhandlingene om statsbudsjettet ble det aldri lagt inn et skille mellom «KrFs penger» og «Regjeringens penger» til økt laerertetthet, sier han.
– Har misforstått
Utdanningsdirektoratets svar til BT er det samme som de har gitt Bergen og Oslo kommune tidligere. Men ifølge statssekretaer Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet er det feil.
– Her har direktoratet misforstått. Kommunene kan bruke de fleksible midlene på faste ansettelser i 2017. Kommunene vil få disse midlene også i 2018, fordi det er en permanent bevilgning som gjelder fra 1. januar 2017, sier Thue.
Kort tid etter intervjuet med statssekretaeren, ringer Utdanningsdirektoratets Janbu tilbake.
– Det gikk nok litt for fort da jeg skulle svare på dette temaet. Informasjonen om ordningen kom dessverre feil ut. Det er langsiktighet også i de fleksible midlene, sier han nå.