Å forby en tradisjon

Rudi Kessel spør i Aftenposten 15. mai om jeg ville ha støttet et forbud hvis en «nystiftet religiøs sekt» påla alle sine medlemmer, inkludert de nyfødte, å kutte «av øreflippen på høyre øre». Han mener dette kan sammenlignes med rituell omskjaering av guttebarn – noe jeg ikke vil skal forbys. Hvis jeg svarer nei, mener han årsaken må vaere at omskjaering er tradisjon.

Jeg mener ikke at alle tradisjoner er verdifulle, men i virkelighetens verden må vi like fullt legge vekt på historie og kultur. Det ser vi når noen iblant hevder at hvis alkohol ble funnet opp i dag, ville vi totalforbudt salg av øl og sprit. Hvem vet? Uansett blir diskusjonen bare en hypotetisk lek. Alkohol er en lovlig vare.

Omtrent det samme bør vi tenke om rituell omskjaering av guttebarn. Skikken er svaert viktig for millioner av mennesker og har vaert det i tusenvis av år. Da trenger vi tunge grunner for å innføre et forbud – ikke hypotetiske scenarioer.

Generelt mener jeg at en stat skal vaere svaert forsiktig med å overstyre valg som foreldre tar for barna sine. Jeg er ikke sikker på at fjerning av en øreflipp er saerlig mye verre enn andre ting foreldre er i sin fulle rett til å velge. For eksempel laerer mange barn en del verdier og holdninger i hjemmet sitt som mange av oss finner dypt problematiske. Slik er det å

leve i et demokrati hvor ikke flertallet avgjør nøyaktig hvilken oppvekst og oppdragelse barn skal få. Joacim Lund frykter at dagligvaremarkedet er på vei mot et monopol (Aftenposten 12. mai). Han antyder at Konkurransetilsynet har sittet stille, uten å gripe inn. Heldigvis er det ikke slik.

Utviklingen i Norge har mange likhetstrekk med utviklingen i de andre nordiske landene. Mange små butikker og grossister er blitt avløst av et fåtall kjeder. Det har gitt effektiv distribusjon, men kan også gi svak konkurranse.

Konkurransetilsynet har en viktig rolle i denne utviklingen. Vi skal stanse konkurransebegrensende oppkjøp og kan gripe inn mot konkurransebegrensende adferd. Da Ica avtalte å overlate innkjøp og distribusjon til Norgesgruppen, stanset tilsynet dette og Ica ble i stedet solgt til Coop. En slik aktiv håndheving av konkurranseloven dempet Norgesgruppens vekst, mens Coop vokste. Det ga mindre forskjeller i størrelse, en utvikling nettopp i den retning Lund etterlyser.

Nye utfordrere er viktig for konkurransen, og vi deler Lunds bekymring for høye etableringshindringer. Naeringsog fiskeridepartementet har bestilt en utredning som skal se på etableringshindringene og foreslå tiltak som kan redusere disse. Kanskje kan det føre til nyetableringer som styrker konkurransen.

Etter vårt syn er en aktiv håndheving av konkurranselovens bestemmelser tilstrekkelig til å føre tilsyn med konkurransebegrensende adferd i dagligvaremarkedet. Det virkemiddelet som mange ønsker å innføre – en lov om god handelsskikk – vil derimot ikke fremme konkurranse, men tvert om ta fokus bort fra de reelle problemene.