Nedsatt arbeidsevne
Vi skal fortsette i det samme språklige terrenget som i går, med utgangspunkt i et spørsmål fra en leser som har sett denne formuleringen i et brev fra NAV: «Nav har (dato) mottatt krav om paragraf 11–5 nedsatt arbeidsevne.» Kilden er pensjonert helsearbeider og blir ofte konsultert på uformell basis når slike brev skal tolkes; det hender at sånt er nødvendig, dessverre. I dette tilfellet var det en del av problemet at klienten aldeles ikke har fremmet noe krav om nedsatt arbeidsevne. Vedkommende ønsker tvert imot å bli tildelt, eller hva man nå blir, økt arbeidsevne.
Disse ordene er ganske vanskelige, ikke minst følelsesmessig. «Vi skal se på restarbeidsevnen din» er et utsagn som lett kan oppfattes nedsettende, også om det er godt ment eller er å betrakte som byråkratisk nøytralt. Et annet problem, som ikke blir mindre i takt med samfunnsendringene, er at det er mindre plass på arbeidsmarkedet for dem som ikke kan yte 100 eller helst 120 prosent.
Men uansett: Etter en lang sykdomsperiode hvor pasienten ennå ikke helt er kommet til hektene, hender det at myndighetene – oftest NAV – har plikt til å fastslå ‘restarbeidsevnen’ som ledd i arbeidet med å få vedkommende rehabilitert og klar til å ta et tak igjen. Det må rimeligvis bety at NAV forsøker å beregne hvor stor arbeidsinnsats vedkommende kan bidra med, ut fra graden av uførhet. Restarbeidsevne er definert som «gjenvaerende funksjon hos person som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade». Google-systemet gir det 10.700 treff, noe som innebaerer at det på ingen måte er et sjeldent begrep.
I går var vi innom den bygningstekniske betydningen av rehabilitere. Førstedefinisjonen i Norsk Ordbok (Kunnskapsforlaget, hovedredaktør Tor Guttu) er: «gjenopprette ens aere, anseelse; sette i stand til å tre inn i arbeidsog samfunnsliv igjen.»