Solenergi i Norge er unødvendig, kostbart og uten klimaeffekt

I Norge produseres mer elektrisk strøm enn vi bruker. Produksjonen i 2016 var 149,5 TWh og eksporten på 16,5 TWh. Kraftoverskuddet i Norden forventes å femdobles frem mot 2030.

Beliggenhet, energiforsyning og produksjon av strøm tilsier at Norge er det landet i verden som minst trenger solenergi.

Solenergi er uten systemfordeler. Produksjonen er størst i sommerhalvåret når forbruket er lavest og tilsiget til vannkraftsystemet størst. Solkraft reduserer ikke behovet for kapasitet i nettet, fordi solcellene har minimal produksjon om vinteren, den dimensjonerende perioden for nettet.

Vi forventer bare en moderat økning av strømprisene. NVE har beregnet at kabelforbindelsene vil bidra med to øre per kWh i 2030, mens kraftbørsen angir en økning på fire øre de neste ti år.

Realistisk priset koster solstrøm kr 1,50 per kWh, og er derfor ulønnsomt. I 2014 betalte et nettselskap spotpris for kjøp av solstrøm. Spotprisen i SørNorge var i 2014 på 24 øre.

Solceller gir CO2 utslipp når de produseres, rundt 60 g CO2/kWh. 10.000 typiske solcelleanlegg vil øke utslippene med flere tusen tonn CO2 per år. Når levetiden for anleggene går ut, står man igjen med 5000 tonn problematisk spesialavfall.

Eksport av subsidiert strøm fra 10 000 anlegg vil kunne gi reduksjon av kullkraft i Europa, men global temperaturreduksjon i år 2100 blir bare 0,00003 C, beregnet med klimamodellen «MAGICC» fra FNs klimapanel. I et variert trafikkbilde med mange bevegelser samtidig er det viktig å bli sett. En dansk undersøkelse viser at syklisters risiko for å bli påkjørt reduseres med 30 prosent dersom de er godt synlige. Mange sykler med mørke klaer, sommer som vinter. Synlighet handler også om lys. Mange har gode og sterke lys foran, men synder med baklyset. Det er bakfra trusselen først og fremst kommer – også på sommeren. Det er ikke nok med refleks eller et lite baklys.

I løpet av mine 15 år som helårssyklist i Oslo har jeg opplevd få negative opplevelser med bilister. Jeg ser også at bilistene har større respekt for andre trafikanter enn oss som sykler. Bilistene stopper nesten alltid når folk er på vei ut i fotgjengerfeltet. Langt faerre syklister gjør det. Respekten for høyreregelen synes også av en eller annen grunn mindre blant oss syklister. Jeg ser bilister som ikke tør benytte seg av høyreregelen når det kommer en syklist.

På tross av et stort sett godt inntrykk av bilistene, unngår jeg å sykle i blandet trafikk så sant det er mulig. Jeg sykler ofte på fortau, men med respekt for gående. Grunnen er at jeg daglig ser bilister sjekke mobiltelefonen, leser, sender sms – også i rundkjøringer og veikryss. Sjåførene forholder seg tilsynelatende ubekymret til risikoen de tar og de ulykksalige konsekvenser det kan få for andre og for dem selv – ett sekund eller to der fremme.

Vaer aktsom menneske – to personer med lav risikobevissthet er en svaert dårlig match.