Åpne Nordens grenser for forskning og behandling

Presisjonsmedisin kan redde flere pasienter og hindre alvorlige bivirkninger. Men det krever at vi krysser fagdisipliner og landegrenser – og vi må starte nå.

Medisinske fremskritt gjør det mulig å forebygge og behandle sykdommer som før var en dødsdom, som noen typer kreft. Utprøvende behandlinger kan hjelpe pasienter som ikke har god effekt av dagens behandlinger. Men dessverre er det er alt for få kliniske studier som gjøres i de nordiske land. Det kan ta over ti år fra en behandling prøves ut i kliniske studier til den er i vanlig bruk. Alvorlig syke pasienter kan ikke vente. Derfor må vi åpne grenser – mellom de nordiske landene og mellom forskningsfelt.

Morgendagens presisjonsmedisin

For å bedre forskning og behandling, trenger vi et tverrfaglig nordisk samarbeid. Et forskningsorientert helsevesen skaper gode og kostnadseffektive helsetjenester, og er en forutsetning for utvikling av presisjonsmedisin, et sentralt politisk og faglig satsingsområde i helsesektoren. Målet er å finne ut hvilke behandlinger som virker best for hver pasient.

Ved å forske på et stort antall ulike pasienter har man funnet ut hvordan ulike genvarianter påvirker utviklingen av en sykdom, hvilken behandling som er mest effektiv og hvilken som ikke virker. Nå vet vi for eksempel at kreft i praksis er mange ulike sykdommer. Det kan vaere store forskjeller mellom to svulster hos samme pasient. Samtidig kan én pasients føflekkreftmedisin vaere en effektiv behandling av en annen pasients lungekreft. Forskning gir oss ny innsikt og nye behandlingsmuligheter.

Dette krever vi av oss selv

Et nordisk løft for presisjonsmedisin krever at vi lykkes med flere ambisiøse målsetninger:

Vi må bygge ned skillet mellom forskning og behandling. Flere kliniske studier betyr raskere tilgang til ny behandling og diagnostikk for pasientene. Dette vil gi et løft både for medisinsk forskning og klinisk praksis, saerlig hvis forskerne kan samle data også etter at behandlinger er godkjente.

Vi må overskride de nordiske landegrensene. I små land er det er vanskelig å finne nok pasienter til en klinisk studie. Til sammen har de nordiske landene rundt 25 millioner innbyggere og en attraktiv helseinfrastruktur, som gjør det mulig for forskere å følge pasienter over lang tid. Pasienter bør også kunne sendes mellom de nordiske landene for å delta i kliniske studier. Her kan vi se til Danmark, hvor pasienter har rett til å bli vurdert for kliniske