– UD var for optimistisk
Den pensjonerte ambassadøren Arild Øyen skulle lage et oversiktsnotat om Frenchsaken. Men det ble til at han løste en av UDs vanskeligste floker.
– Jeg hadde tenkt å bruke én til to måneder for å lage en oversikt over situasjonen, sier ambassadør Arild Øyen til Aftenposten på Gardermoen.
Det ble ett toårig engasjement der han møysommelig flyttet Joshua French-saken i retning av en løsning, små steg om gangen, inntil han på selveste 17. mai skaffet landingstillatelse for ambulanseflyet som brakte French til Norge.
Løsningen av French-saken gjorde at han kom hjem til datterens fødselsdag, slik han hadde lovet. Bare minutter etter at Arild Øyen i går kom ut i ankomsthallen på Gardermoen, fikk han klemmer av døtrene Lisa og Tsiku som møtte opp med norske flagg.
Deretter bar det rett til Utenriksdepartementet der en smilende utenriksminister kunne slå fast at en av de mest krevende konsulaere sakene har funnet sin løsning. Joshua French satt i fengsel i Kongo med en rettskraftig dødsdom.
– Kjennskap til Kongo viktig
I diplomatiske ordelag slår Øyen fast at Utenriksdepartementet har vaert for optimistisk i denne saken. Han har jobbet i regionen i 20 år og vaert sideakkreditert som ambassadør til Kongo. Han sier i dag at kjennskap til Kongos historie har vaert viktig.
Alt tidlig i prosessen fikk Øyen og andre som jobbet med denne saken, signaler fra myndighetene i Kongo om at de ikke kunne regne en snarlig løslatelse om French og nå avdøde Tjostolv Moland ble dømt.
– Det finnes knapt et land som er mer besøkt av leiesoldater enn Kongo. Når det så kommer to europeere som presenterer seg som militaere eller tidligere militaere og kommer i konflikt med loven, da er de ille ute, forklarer han.
Burde skjønt at det ville ta tid
På pressekonferansen der han sto ved siden av utenriksministeren, sa han blant annet at på et tidlig tidspunkt fikk man vite at de to, om de ble dømt, måtte sone fra fem til syv år. Dette kom fra davaerende utenriksminister Alexis Thambwe Mwamba.
Thambwe gikk av som utenriksminister i 2012, men gjorde comeback i regjeringen som justisminister i 2014. Da tok han tak i French-saken.
– Vi skulle hørt litt mer på det de sa den gangen. Da hadde det kanskje ikke vaert så mye stress, sa Øyen som mente at man fra norsk side hadde vaert for overivrig. Han legger til:
– Det var ikke noe å vinne på denne saken for kongolesiske myndigheter. Det French har fått er et privilegium. Det er ikke en god sak i en valgkamp i Kongo å gi det til en utlending.
– Utrolig komplisert
– Hva kunne UD gjort annerledes i denne saken, for eksempel koblet inn Øyen tidligere?
– Jeg ber om forståelse for at jeg uttaler meg om det jeg har hatt ansvaret for, sier Brende og fortsetter:
– Men jeg er helt overbevist om at alle som har hatt det ansvaret jeg har nå, har gjort sitt aller beste for å løse saken. Den er utrolig komplisert. Jeg må berømme ambassadør Øyen for hans klokskap og den ydmykheten han har utvist overfor myndighetene i Kongo, Men det er også slik at helsesituasjonen til French ikke er blitt bedre. Vi i UD vil alltid evaluere en sak som dette i ettertid, men jeg vil rette en stor takk også til UDs konsulaerseksjonen som har jobbet med denne saken og det er en sak som har tatt mye tid.
French-Moland-saken har preget hverdagen til de tre utenriksministerne Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og Børge Brende. To utenriksråder og ikke mindre enn fire spesialutsendinger på ambassadørnivå har vaert satt på saken: Andreas Gaarder, Kai Eide, Tor Wennesland og Arild Øyen. Det har vaert brukt enorme pengesummer, men UDs pressetalsperson, Frode Andersen avviser å opplyse naermere hvor mye penger som er brukt utover at det er et betydelig beløp.
– Vi fører ikke regnskap over pengebruken i enkeltsaker, skriver han i en sms til Aftenposten.
– Det avgjørende var at kongolesiske myndigheter ønsket å bli ferdige med denne saken, sa understreket Øyen på pressekonferansen på utenriksministerens kontor. Trine Eilertsens kommentar, side 2–3