Gutter: 130 Jenter: 5
Kvinne- og herretoppklubbene satser svaert forskjellig på spillerutvikling.
Så mange årsverk bruker norske toppklubber på å utvikle nye fotballtalenter. Norges Fotballforbund lover å satse mer på jentene.
Debatten om kvinnefotballens status og forskjellen mellom kjønnene i norsk fotball har skutt ny fart under fotball-EM. Nå frykter kvinneklubbenes interesseorganisasjon at ulikhetene ikke vil bli mindre, men tvert imot bare øke de neste årene.
Spesielt utviklingen i ungdomsfotballen vekker sterk bekymring.
Norske tenåringsjenter som vil satse på å bli best mulig er i dag ikke i naerheten av å ha det samme tilbudet som sine jevnaldrende gutter har.
– Det vil bli et stadig større klasseskille mellom gutter og jenter, sier Hege Jørgensen, leder av Serieforeningen for kvinnefotball (SFK).
Hun sier at det pr. i dag er under fem av toppklubbene på damesiden som har ett årsverk hver i denne rollen, mens de 32 klubbene på herresiden hadde 131 heltidsansatte utviklingstrenere i 2015.
To år senere er tallet blitt enda høyere.
Mister mange jenter på veien
Gjennom den såkalte Akademiklassifiseringen skal herreklubbene over de neste seks årene pumpe inn 320 millioner kroner i spillerutvikling på guttesiden.
Pengene henter klubbene fra TV-avtalen på svimlende 2,4 milliarder kroner som Discovery signerte med norsk fotball i 2015.
Tallene på kvinnesiden vil se noe bedre ut utover høsten når flere av klubbene får en spillerutvikler på plass. NFF har fra i år øremerket 500.000 til de 12 klubbene i Toppserien til en spillerutvikler.
I løpet av neste år skal alle Toppserien-klubbene ha dette på plass.
– Dette er et kjempeviktig grep som vi er veldig glade for, men det er ikke nok, sier hun.
De pengene er imidlertid ikke friske midler, og ble tatt fra det som tidligere var støtte til reising og treningsopphold i La Manga om vinteren.
Eksempelet Bodø
Jørgensen mener norsk fotball mister mange jenter på veien, når de ser at de ikke har et sted å satse.
– Det har vi rett og slett ikke råd til, sier hun.
Nordlendingen peker på situasjonen i Bodø som et illustrerende eksempel på hvordan situasjonen er over nesten hele landet.
– Glimt har ni heltidsansatte spillerutviklere som jobber med gutter. Kvinneklubben Grand/ Bodø har ingen, men får kanskje på plass en halv stilling i løpet av høsten, sier hun.
Jørgensen er glad for at herreklubbene investerer tungt i spillerutvikling, men mener det er desto viktigere å få fart på utviklingen på jentesiden.
Vil ha 15 millioner mer i året
SFK og Norges Fotballforbund inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale.
Partene er nå i dialog om veien videre for toppklubbene i Norge. SFK har lagt frem et prosjektforslag som de mener kan ivareta utviklingen av jente- og kvinnefotballen.
De ber om at den økonomiske rammen økes med 15 millioner kroner i året frem til 2025. Dette vil de blant annet få til ved å samarbeide om de kommersielle rettighetene og selge seg inn til mulige samarbeidspartnere.
I tillegg til en betydelig satsing på talent, skal det satses mye på å utvikle toppklubbene og gjøre dem gode nok til å gi de beste spillerne en god nok fotballhverdag.
Samtidig er målet at klubbene skal istandsettes til å øke egne inntekter.
– Vi må ha klubbmiljøer som er sterke nok til at jenter kan satse på idretten sin. Per i dag er det nesten ingen slike miljøer i Norge, sier Jørgensen.
Ble nedstemt på Fotballtinget
I dag er overføringen fra NFF på 23 mill. kr. På Fotballtinget i mars la toppserieklubben Arna Bjørnar frem et forslag om 6 mill. kr ekstra på årets budsjett.
Forslaget ble nedstemt, men fikk 40 prosent av stemmene.
Fotballpresident Terje Svendsen argumenterte blant annet imot, fordi han fant det uforsvarlig å skulle budsjetterte med økte kommersielle inntekter på 3,8 mill. kr, uten at noen avtaler var inngått.
– Vi har nå lagt frem våre ideer for NFF. Vi ønsker et felles prosjekt og har hatt et møte med presidenten og generalsekretaeren. Signalene var positive, nå venter vi på svar. Vi håper på oppstart i 2018 og at alt skal vaere på plass til da, så det begynner å haste litt, sier Jørgensen.
SFK mener den bør opp på mellom 35 og 40 millioner kroner.
Klubbene har pekt ut fem områder de håper den nye avtalen skal kunne forbedre.
Spillerutvikling: De 24 klubbene i de to øverste divisjonene er i dag spredt fra Alta i nord til Grimstad i sør. Klubbene ønsker å bli lokale kraftsentre for spillerutviklingen på jentesiden i sin region.
– Hvis vi får to årsverk til talentarbeid i hver av de klubbene, som i tillegg kan jobbe tett med den lokale fotballkretsens spillerutvikler, vil vi ha gjort et kvantesprang, sier Jørgensen.
Hun mener det er helt avgjørende å bli blant de beste i verden på dette feltet hvis målet om et landslag i toppen skal innfris.
– Vi kan ikke bare drive dette med frivillighetsarbeid når vi konkurrerer med profesjonelle miljøer i utlandet. Det fortjener ikke jentene.
Kompetansesenter: Norsk Toppfotballsenter er et «kunnskaps- og kompetansesenter som i samarbeid med norske toppklubber skal sikre topp internasjonal kvalitet på klubbenes sportslige utvikling».
Problemet for jentefotballen er at senteret er heleid og drives av toppklubbene på herresiden, mens i utgangspunktet ble dannet i samarbeid med NFF.
Dermed handler all kunnskapsinnhentingen og forskningen om utvikling av guttespillere.
– Vi er helt avhengig av en større satsing der vi etablerer et kompetansesenter på jentesiden, gjerne i fellesskap med herrefotballen. Vi må på banen, der er vi ikke i det hele tatt nå, sier Jørgensen.
Strenge krav til klubbene: For at de økte overføringene skal gå til reell utvikling, foreslår klubbene incentivordninger som skal premiere
de som lykkes med å få på plass gode strukturer.
Ansettelser, planverk, godt publikumog markedsarbeid skal premieres. Gjøre den kommersielle jobben selv: Det er i dag NFF som eier markedsrettighetene til Toppserien. På Ullevaal sliter de imidlertid med å selge for eksempel ligasponsorat.
– Vi ønsker å få med oss partnere på for eksempel talentsatsingen. Vi er sikker på at det er selskaper som ønsker å støtte dette, sier Jørgensen.
Bedre kamphverdag: SKF ønsker en nasjonal serie for Jenter 17-lag. Den skal gi de beste unge spillerne en mye bedre kamparena enn i dag. På guttesiden er det nå opprettet nasjonale serier for aldersklassene G14, G16 og G19.
Jørgensen sier at målet er at klubbene innen 2025 skal vaere baerekraftige. Det betyr ikke at overføringene fra NFF er borte, men at inntektene som skapes lokalt er økt betydelig.
Hun beskriver dialogen med fotballforbundet som veldig god.
– Jeg opplever at det er mye vilje, at de er stolte av jentene og at kvinnefotballen blir en viktigere og viktigere merkevare for NFF. Det har også vaert en markant økning i engasjementet rundt Alandslaget. Derfor er vi også veldig spent på om vi kommer i mål med disse virkemidlene, sier hun.