Ønsker seg mer ydmyke statsråder og embetsverk
Martin Kolberg mener det er bekymringsfullt at mediene avdekker saker som selskaper og embetsverk skulle ha fanget opp.
– Det er meget vanskelig for statsråder og apparatet rundt dem å innrømme feil, slår leder i Stortingets kontrollkomité, Martin Kolberg (Ap), fast.
Det har stormet rundt kontrollog konstitusjonskomiteen og lederen Martin Kolberg (Ap). Kritikerne har mislikt komiteens rolle i en rekke av de store skandalene som delvis statseide selskaper har vaert innblandet i, som DNBs skatteplanlegging, Telenors rolle i det korrupsjonsdømte selskapet Vimpelcom, men også Forsvarets salg av materiell.
– Det er bekymringsfullt at disse sakene kommer til overflaten takket vaere mediene og ikke gjennom den kontrollen som selskapenes organer eller departementet som eier skal utføre, sier han.
Derfor er han opptatt av at eierskapsavdelingen i Naeringsdepartementet både har de ressurser og den mentalitet som skal til for å forfølge sakene i selskapene.
– Naeringsministre, uansett partifarge, må vaere aktpågivende og stille de riktige spørsmålene. En statsråd bør se på komiteen som en alliert, understreker han.
– Husk, de sakene vi her snakker om, er i grenselandet mot korrupsjon. I dagens verden truer korrupsjon demokratiet og øker forskjellene. Det er slått fast av Stortinget at det skal vaere nulltoleranse overfor korrupsjon. Men det betyr mer enn bare å holde seg juridisk på rett side. Det betyr også å ha gode rutiner som sikrer at en ikke havner i slike problemer eller i gråsoner når man opptrer i et utfordrende internasjonalt marked, legger Kolberg til.
Han minner om at der staten er eier, er det Stortinget som skal kontrollere at statsråden som forvalter eierskapet, følger opp dette.
Stil og innhold
– Når du og komiteen er blitt så omstridt, er det på grunn av stilen eller på grunn av innholdet i sakene?
– Noe kommer av stilen, inn- rømmer han – og blir stille et øyeblikk.
I Ap-kretser er Martin Kolberg kjent som en mann med en dirrende pekefinger, stahet og gjennomføringsevne.
– Men, fortsetter han etter en liten pause, – det er på grunn av innholdet at vi kommer enkelte av disse maktmiljøene for naer. Det vi gjør, skjer i offentlighet. Mange av disse miljøene liker ikke offentlighet, sier han.
Leker de politi?
Komiteen er blitt kritisert for å blande seg inn i politiet og påtalemaktens domene, noe Kolberg avviser.
– Vi har gjennomført høringer der vi har invitert folk fra selskapene. Dette for å kunne kontrollere om statsråden har gjort det vedkommende skal. Et eksempel er Telenor. Der slo vi fast at statsråden hadde gjort det hun skulle, men at selskapet ikke hadde fulgt Stortingets vedtak, forklarer Kolberg.
Han påpeker samtidig forskjellen på jus og moral.
– Det er bare Stortinget som selv kan foreta denne type kontroll, fordi det er bare Stortinget som kan avgjøre om vedtakene er fulgt. Dette er viktigere enn mange forstår. Vi tar oss av den politiske og moralske kontrollen. Politi og påtalemakt har ansvaret for jusen, understreker han.
Børsnoterte selskaper
– Men i delvis børsnoterte selskaper kan grensen vaere hårfin før Stortinget blande seg inn i den daglige driften?
– Nei, det vil jeg avvise at vi gjør. Alle aksjeeiere skal behandles likt, understreker Kolberg.
– Men når staten er en tung eier, og det er mistanken om for eksempel korrupsjon, må staten vaere pådriver for å ta dette opp også overfor andre aksjonaerer. Staten må bruke generalforsamlingen aktivt. Det er ikke en ny eierskapspolitikk jeg etterlyser, men håndheving av den vi har.
– En delvis privatisering skal ikke gjøre det lettere å begå korrupsjon, fordi eierkontrollen er svekket. Da begår vi en politisk unnlatelsessynd, fastslår sosialdemokraten.
Intern granskning
Kolberg blir mer enn gjennomsnittlig engasjert når han snakker om kritikken av komiteen fra naeringslivshold, også tidligere ledere i deleide statlige bedrifter, og andre politikere.
– Det bekymrer meg at de var
mer opptatt av å kritisere komiteen generelt og meg spesielt, enn å støtte oss for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd, sier han. Å komme til bunns i sakene har vist seg vanskelig.
– Det er blitt en regel at selskapene hyrer inn advokatfirmaer for å finne ut hva som har skjedd og konkludere i saken. Rapportene presenteres som om de er en dom. Det er de ikke. Omkvedet er at Stortinget skal slå seg til ro med dette.
Han minner om at Stortinget i enkelte tilfeller ikke engang får kjennskap til mandatet for disse såkalte granskningene.
– Det finnes i dag ikke felles regler for disse granskningene – bør det lages?
– Ja, det er generalforsamlingene som bør vaere oppdragsgiver. I selskaper der staten er en betydelig eier, bør den fremme regler for dette.
Kolberg mener det er bekymringsfullt at det også er vanskelig for komiteen og Stortinget å få konkrete svar fra departementene når de stiller spørsmål. Det er en situasjon som ikke er av ny dato, men skjer under skiftende regjeringer, understreker han.
– Gjennom mine åtte år i komiteen har jeg sett at det er meget vanskelig for statsråder og apparatet rundt dem å innrømme feil. I stedet opplever vi å bli belaert om hvordan våre vedtak om eierskapspolitikken er å forstå, sukker han.
– Du blir trolig Stortingets eldste fra høsten av. Kommer Ap i regjering, vil opposisjonen få ledervervet i Kontrollkomiteen. Sikter du på å bli stortingspresident?
– Slike spekulasjoner kommenterer jeg ikke. Nå gjelder det å vinne valget.