Kvinner er også i krig
Ideen om at kvinner deltar i krig for og imot IS passer ikke med forståelsen de fleste har av kvinnekjønnet.
I forrige uke kledde en IS-kriger seg ut som kvinne med hensikt å bombe flyktninger. Dette er hverken første eller siste gang kvinneklaer blir brukt som et strategisk verktøy av ekstremister: I 2015 kledde en gruppe IS-krigere seg i kvinneklaer i forsøk på å flykte fra en slagmark.
Bakgrunnen for dette er at kvinner sjeldent blir undersøkt eller mistenkt for å aktivt delta i kamphandlinger. Det glemmes at kvinner er svaert aktive i direkte kamp. Selvmordsbombeangrepene i Mosul er et nylig eksempel på terrorisme båret av kvinner. Opptil 20 kvinner har blåst seg opp den siste uken. Flere av disse kvinnene velger frivillig å delta i «jihad».
Kvinnelige krigere ignoreres
Det sterkeste argumentet er at kjønnsstereotyper støtter rekrutteringsstrategiene til IS og andre ekstremistiske grupper når det gjelder både menn og kvinner. Ideen om at kvinner aktivt deltar i krig er fortsatt ny og passer ikke med forståelsen de fleste har av kvinnekjønnet.
Internett er fullt av historier om unge kvinner som rekrutteres til IS i Syria og Irak, men disse historiene er ensidige. Mediene fokuserer uforholdsmessig på begrepet «Jihadi bridges» og hjernevasking av kvinner. Sannheten er at det er kvinnelige krigere på begge sider, og mange av disse kvinnene ser seg ikke som «ofre» eller «bruder». De ser seg selv som kampsoldater som minner verden om at kvinner er sterke aktører som kjemper for å gjøre grupper som IS sterke.
Konfliktløsere
Hvordan utvikler vi best kjønnsperspektiv i kampen mot ekstremisme?
FN-resolusjon 1325 har som formål å fremme inkludering av kvinner i forebygging, styring og løsning av konflikter. Det har blant annet vist seg at inkludering av kjønn i militaere operasjoner er svaert viktig. For eksempel har trening av kvinnelige militaere styrker og politi i Afghanistan vaert svaert viktig. Kvinner med erfaring fra sikkerhetssektoren er ofte sterke ressurser for å hjelpe andre kvinner i konflikt. Likevel er antall kvinnelige bidragsytere innen konfliktforebygging, anti-terrorisme og gjenoppbygging ekstremt lavt.
Stor mediedekning
Mens IS fortsetter å rekruttere, har de den siste perioden fokusert på å rekruttere «muhajirat» (som direkte betyr kvinnelige innvandrere). Kvinnene som sympatiserer med IS’ radikale tolkning av Islam og deres visjon av et «moderne» kalifat opererer som ideelle formidlere for dette verdensbildet. Flere av dem er aktive forfattere i IS-magasinene Dabiq og Rumiyah, som fungerer som trekkplastre og offentlige verktøy for diplomati. De er bemerkelsesverdig profesjonelle med hensyn til tekstkvalitet, redigering og presentasjon. Ekstremistene er også klar over at kvinner har en strategisk fordel: Deres død sikrer blant annet åtte ganger så mye mediedekning enn deres mannlige motparter.
Vektlegging av kvinner som aktive deltagere i en konflikt skiller seg fra synet på kvinner som offer i konflikter. Sistnevnte skal ikke ignoreres, men kvinner er og forblir sterke aktører i kampen for og mot IS. Derfor må de ikke undervurderes!