Kransnedleggelse

Noen ganger, senest i går, har vi vaert innom det vanskelige valget mellom entall og flertall i konstruksjoner av typen «de fryktet for at livene deres var i fare». Vanlig norsk språkbruk gjør det mer naturlig med entall her: «Hele familien var redd for at de ville miste livet.» Når vi har bare ett eksemplar av noe, det kan vaere en kroppsdel, bruker vi helst entall på norsk. Det gjelder selv om subjektet står i flertall, og standardeksemplet er: «Kardiologen ba tilhørerne passe godt på hjertet.» Eller for den del blodomløpet, og altså ikke hjertene og slett ikke ‘blodomløpene’. Men «livene våre» blir stadig oftere brukt i dagens norsk, en klar påvirkning fra engelsk.

Torsdag 6. juli var USAs president Donald Trump på offisielt besøk i Polen, og Aftenposten skrev: «Før talen la de polske og amerikanske presidentparene ned kranser.» Hverken Polen eller USA har mer enn ett presidentpar. Da kan ikke flertallsformen forsvares, selv om landene unektelig har to presidentpar til sammen. Dermed blir det eneste riktige her: «Det polske og det amerikanske presidentparet la ned kranser». Siden de la ned én krans hver, ville det også vaere riktig med «la ned en krans» – men ikke ‘én krans’.

Det er mulig å få til surr i tallregnskap i enklere og mer prosaiske saker enn hjertelidelser og minneseremonier. I en illustrert annonse i Aftenposten da forventningene til sommeren ennå var noe høyere enn temperaturen, kunne vi lese: «Superlett stol i aluminium med tre armlener, solid og god komfort veil. kr. xxx.» Bildet viser at stolen, i likhet med de fleste sånne møbler, har to armlener; det kan vel sies at en slik utforming er fornuftig markedstilpasning. Derimot var det tre, i motsetning til metall, som var materialet i armlenene, så reklamekonsulenten hadde klart jobben bedre hvis han eller hun hadde skrevet ‘trearmlener’ i ett ord.