Jernbanen tar tilbake sin dominerende plass
Ny serie: Rundt 1,2 millioner innbyggere i ti byer på Østlandet blir direkte berørt når jernbanen skal ha tilbake sin dominerende plass. Aftenposten skal i flere artikler se naermere på de gigantiske prosjektene.
1,2 millioner innbyggere i ti byer på Østlandet blir direkte berørt når jernbanen pløyer seg vei. Nå engasjerer stadig flere seg i utbyggingen.
Skal ny jernbanestasjon på Hamar ligge der den ligger i dag – eller ved Vikingskipet? På bare ett år har lokalavisen fått 1000 innlegg om saken. Ti byer på Østlandet får nye eller kraftig ombygde jernbanestasjoner.
Stat og jernbanemyndigheter er klare på hva de ønsker. Men det er først nå at det går opp for folk i ti byer at bygging av dobbeltsporet jernbane vil endre sentrum – og gi enorme anleggsplasser.
I Hamar har debatten allerede rast i to-tre år. Staten og Bane Nor vil ha ny stasjon og ny trasé omtrent der sporene går i dag. Kommunestyret har med overveldende flertall vedtatt å flytte stasjonen til Vikingskipet.
I den mest intense perioden, fra september 2015 til september 2016, var det i overkant av 1000 innlegg på trykk i lokalavisen Hamar Arbeiderblad (HA), ifølge debattansvarlig Arnt Olav Velten. På de siste tre årene er det snakk om rundt 2000.
– Det er vel kun én tidligere sak som kan sammenlignes med denne i intensitet, og det er EF/EU-saken i 1972 og 1994, sier Velten.
Folkeopinionen har dreiet frem og tilbake mellom det sentrumsnaere Vest-alternativ, og Øst-alternativ ved Vikingskipet.
Ordføreren som skiftet side
På det lokale vannhullet Tante Gerda legger forteller ordfører Einar Busterud hvorfor han selv gikk fra Vest til Øst-alternativet.
– Jo mer jeg satte meg inn i konsekvensene ble jeg overbevist om at skinnegangen ikke kan gå tvers gjennom sentrum, sier han.
Slik ordføreren ser det, kan debatten reduseres til følgende: Valget mellom togstasjon i sentrum eller kontakt med Mjøsa. For ham er det siste det viktigste.
– Kontakten med vannet er viktigere for attraktivitet og utvikling enn å beholde nåvaerende stasjonsplassering. En tre kilometer lang jernbanefri strandsone vil gjøre Hamar til en enda mer attraktiv by, sier han.
– I tillegg kan man åpne opp hele det nåvaerende stasjonsområdet for byutvikling med arbeidsplasser og nye boområder.
Folket i ryggen?
Busterud hevder at han i dag har folket i ryggen. Han viser til en undersøkelse gjort av Sentio for Hamar Arbeiderblad i desember
i fjor. Da var 35 prosent for det sentrumsnaere Vest-alternativet, 53 prosent ville ha Øst-alternativet.
– Jeg forstår at situasjonen er vanskelig for Bane Nor. De skal gjennomføre voldsomme byggeprosjekter i en rekke etablerte byer på Østlandet. Men det spesielle her er jo at deres egne utredninger viser at Øst-alternativet ved Vikingskipet er billigere, enklere og har minst skadevirkninger, sier Busterud.
Med Vest-alternativet blir hele strandsonen i «byen ved Mjøsa» en byggeplass, sier han.
– Tør ikke snakke høyt om Vest
Jan Larsen, leder i Briskebyen vel, hevder derimot at det er et stort flertall for Vest. Han viser til spørreundersøkelse gjennomført av Sentio på oppdrag fra Briskebyen Vel i mai:
Den viser at 47 prosent er for et revidert forslag i Vest fra Fylkesmannen. 36 prosent er imot forslaget. Øst var ikke et alternativ i undersøkelsen.
Flere av dem Aftenposten har snakket med, mener at temperaturen er så høy at mange ikke tør å ytre seg i offentligheten i Hamar. Det er et synspunkt som Larsen er opptatt av å få frem.
– Mange sier til meg at de tør ikke å snakke høyt om Vest, fordi de er redde for å bli hengt ut offentlig. Noen av disse aksjonsgruppene bruker en skarp retorikk som er vanskelig å møte, sier han.
Han har støttet Vest-alternativet i flere år, men er nå mest opptatt av å få fortgang i prosessen.
– Jeg tror veldig mange er møkk lei av denne debatten for å vaere aerlig. Hovedproblemet nå er at det er knyttet stor usikkerhet til når planene vil bli realisert. Når kommer pengene? spør Larsen retorisk.
Til dem som er bekymret for at strandsonen og sentrum blir en anleggsplass i flere år fremover, har han følgende beskjed:
– I et hundreårsperspektiv må vi bare tåle det.
Hvor langt er det til Vikingskipet?
Mye av krangelen på Hamar dreier seg om hvor langt det egentlig er mellom dagens stasjon og en ny ved Vikingskipet.
Kommunen selv hevder det er snakk om 500–600 meter i luftlinje. Bane Nor anslår rundt 1000 meter. I gåavstand fra dagens stasjon til området rundt Vikingskipet er det omtrent 1500 meter.
– Vil spise bydeler fra to sider
Vest-alternativet skal gå i kulvert, en nedsenket trasé, gjennom Hamarbukta. Det første forslaget ble forkastet for et fire meter lavere
alternativ etter innsigelser fra Fylkesmannen.
Dersom det blir Øst og Vikingskipet frykter Larsen at det kan utvikle seg to sentrum i Hamar.
– Bydelene Disen og Briskebyen vil komme i klem mellom videre utvikling av gammelt sentrum og et helt nytt sentrum ved Vikingskipet, mener han.
Behovet for utviklingsarealer rundt et nytt knutepunkt, som en togstasjon vil vaere, vil gjøre at den saeregne og vernede småhusbebyggelsen vil bli erstattet med høyhus over tid, ifølge Larsen.
Hva vil Hamar vaere?
– Lillehammer har Maihaugen, Gjøvik har mistet sin kontakt med Mjøsa på grunn av riksvei 4. Hele Hamars identitet ligger i Mjøsakontakten, sier varaordfører Knut Fangberget (H).
Til tross for det voldsomme engasjementet og de lange diskusjonene i Hamar mener Fangberget at det ikke har gått opp for folk hvor alvorlige konsekvensene av en utbygging vil vaere.
Han vil ha partikollega og kommunalminister Jan Tore Sanner til å lytte til Hamar.
– Han har gjort det til sitt varemerke å høre på lokalsamfunnet. Da må han respektere lokaldemokratiet, og overkjøre Bane Nor, mener Fangberget.