Mye gikk galt under Turøy-aksjonen
– Vi er langt unna å få etablert gode rutiner for samvirke, sier Anne-Margrete Bollmann, distriktssjef i Sivilforsvaret i Hordaland.
Helikopterulykken på Turøy 29. april i fjor førte til den største redningsaksjonen på Vestlandet på lang tid.
Men kommunikasjonen mellom de mange aktørene sviktet på vesentlige punkter, blant annet fordi Marinen ikke har tilgang til nødnettet, skriver Bergens Tidende (BT).
Det førte blant annet til at fregatten KNM Otto Sverdrup, som koordinerte innsatsen til sjøs, posisjonerte seg på motsatt side av øya. Dermed var fregatten uten fri sikt til ulykkesstedet. Det kommer frem i en bacheloroppgave ved ingeniørstudiet på Høgskolen på Vestlandet. Oppgaven er basert på intervjuer med 14 personer, deriblant ulike ledere i nødetatene og Forsvaret.
– Langt unna gode rutiner
– Det ser ut til å vaere stor kulturforskjell mellom etatene, og mye av kommunikasjonen er personavhengig, sier Anne Katrine Tveit, som har skrevet oppgaven sammen med Iselin Hals.
Anne-Margrete Bollmann, distriktssjef i Sivilforsvaret i Hordaland, har vaert veileder for studentene. Hun sier oppgaven viser at Norge fremdeles har utfordringer når det gjelder beredskap.
– Vi har veldig mange aktører med ulike måter å jobbe på, og vi er langt unna å få etablert gode rutiner for samvirke, sier Bollmann.
Politiet ønsker ikke å gi ut den offisielle evalueringsrapporten. Sivilforsvaret og Hovedredningssentralen opplyser til BT at heller ikke de har fått tilgang til evalueringen.
– Det er politiet som har koordineringsansvar i redningsaksjoner. Vi har alle et ansvar for å løse samarbeidsproblemer, men politiet har et ekstra ansvar. Det er også viktig å dele erfaringer og vaere aerlige om forbedringspunkter, slik at vi kan utvikle oss, sier Bollmann.
Stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt sier de har trukket laerdom på flere punkter etter ulykken.
– Kommunikasjonen mellom fregatten og innsatsleder på land var ugunstig, siden Marinen ikke har nødnett. Vi måtte kommunisere på VHF og telefon, noe som tok lengre tid.
Reserveløsning
Etter ulykken er det laget en reserveløsning som gjør at Marinen kan kommunisere på det digitale nødnettet via Hovedredningssentralen.
Tidligere har politiet uttrykt bekymring for at kapasiteten i nødnettet ikke er god nok.
– På grunn av god sambandsdisiplin gikk ikke sambandet ned, men det var naere på, sier Landro.
– Stemmer det at HRS ikke videreformidlet informasjon til mannskaper på stedet?
– Vi hadde en veldig god situasjonsforståelse hos oss, men det er mulig den var annerledes hos HRS. Vi har tatt opp med HRS at det var vanskelig å nå gjennom til dem på telefon da det kokte som verst.
I ettertid er det opprettet en sambandsløsning direkte til HRS, slik at det ikke er nødvendig å vente på ledig telefonlinje.
Selvkritikk
– Hvorfor ønsker dere ikke å dele evalueringsrapporten?
– Vi etterstreber en kultur der mannskapene skal kunne gi beskjed hvis ting ikke har gått helt som de skal. Når dette kommer ut i det offentlige rom, blir det ofte tolket helt feil av folk som ikke kjenner situasjonen på stedet. Da risikerer vi at enkelte ikke vil komme med intern kritikk eller innspill ved neste korsvei, sier Gustav Landro
Operativ redningsinspektør Ståle Jamtli ved HRS skriver i en e-post til BT at de tidlig hadde sterke indikasjoner på at det ikke var noen overlevende etter helikopterstyrten – blant annet fordi de fikk et bilde av havaristedet fra Kystverkets overvåkingsfly. HRS har likevel som prinsipp å alltid sette inn alle nødvendige ressurser i håp om å redde menneskeliv.
– Vi har i ettertid laert at vi burde kommunisert tydeligere at dette mest sannsynlig dreide seg om et totalhavari uten overlevende. Denne tilbakemeldingen tar vi med oss videre, skriver Jamtli.
BT har ikke lykkes i å få en kommentar fra Forsvaret til evalueringen.