Valg er for viktig til å bli avgjort ved terningkast
Den moralske retten til politisk dovenskap opphører idet vi entrer et valglokale.
Vår kronikk i Aftenposten 21. juli har ikke helt overraskende skapt debatt. Her følger vår respons på noen innvendinger mot vår posisjon.
Demokratiets verdi og politisk uvitenhet
Mange har hevdet at vår posisjon er udemokratisk. Dette bestrider vi. I denne sammenhengen er det viktig å huske at politisk uvitenhet skaper flere typer problemer, som kan undergrave et velfungerende demokrati og dets verdi.
1
Det er bred enighet om at et viktig argument for et demokrati er at en slik styreform gir de som blir styrt muligheten til å kontrollere maktutøvelsen til de som styrer gjennom periodiske valg. Hvordan kan borgere som er uvitende om politikk kontrollere maktutøvelsen til de som styrer?
2
Et demokrati er et folkestyre. Hvis folket eller mange borgere mangler kunnskap om politikk og følgende av sine valg, gir det ikke god mening å snakke om et folkestyre. Hvordan kan folket styre hvis det er uvitende om politikk?
Moralsk ansvar og terningkast
Professor Frank Aarebrot hevder at våre «tanker er primitive og pinlige». Ifølge Aarebrot må man «respektere» at noen lar seg sjarmere av en blå ballong fra Høyre eller en rød rose fra Arbeiderpartiet. Ikke nok med det. «Om en velger tar med seg en terning inn i valglokalet og lar den bestemme hans valg, så skal han få lov til å gjøre det». Det er utvilsomt tillatelig å la terningkast avgjøre ens valg i et demokrati hvor man har en juridisk rett til å stemme. Spørsmålet vi reiser, er om vi som velgere har et moralsk ansvar for våre valg som er uforenlig med å bruke terningkast som grunnlag for vår stemmegivning. Vårt poeng er at det er en rekke ting vi har, og bør ha, en juridisk rett til å gjøre som er moralsk sett klanderverdige. Vårt moralske ansvar for beslutninger som i betydelig grad kan berøre andre, forsvinner ikke selv om vi har en juridisk rett til å stemme.
Som liberalister, mener vi at en person gjerne må kaste terning når man skal fatte beslutninger som kun angår en selv – uavhengig av hvor dumt eller irrasjonelt dette måtte vaere. Som velgere, fatter vi imidlertid ikke beslutninger som kun berører oss selv. Retten til å stemme gir oss makt over andre.
Flertallet av velgerne og deres valgte representanter kan gjennom statens tvangsmakt bestemme hvordan andre skal leve sine liv. I mange saker står mye på spill. Det kan dreie seg om liv og død. Det er dette som gjør at våre beslutninger som velgere har en etisk betydning. Stemmeretten gir oss et moralsk ansvar som vi mener det er viktig at borgere i et demokrati reflekterer over og er seg bevisst.
I motsetning til Aarebrot, mener vi at det ikke finnes en eneste god grunn til å vise respekt for en stemme som er basert på terningkast eller røde roser. Man kan få en apekatt til å avlegge en stemme gjennom terningkast. De fleste av oss liker imidlertid å tro at viktige beslutninger vi fatter i livet har en annen moralsk status enn en apekatts terningkast.
Retten til politisk dovenskap
I en interessant kommentar til vår kronikk forsvarer Michael Tetzschner «individets rett til politisk dovenskap». Vi er enige i at borgere i et liberalt demokrati bør ha en juridisk rett til politisk dovenskap. Det bør vaere opp til hver enkelt borger om man vil bruke tid og energi på å sette seg inn i politikk. Spørsmålet vi reiser er imidlertid i hvilken grad vi har en moralsk rett til politisk dovenskap hvis vi først velger å bruke vår stemmerett.
Vi mener at den moralske retten til politisk dovenskap opphører idet vi entrer et valglokale. Her har vi hverken en moralsk rett til politisk dovenskap eller til å utøve vår politiske makt over andre gjennom terningkast.