Makronisering
Den nye franske presidenten, Emmanuel Macron, har et navn som inspirerer til frodige ordspill, i alle fall for dem som er så heldige at de behersker norsk og dansk. Da han og hans hustru Brigitte var vertskap for det amerikanske presidentparet i midten av måneden, ble Eiffel-tårnet omdøpt til Macron-tårnet – bare på folkemunne og rent midlertidig. (Eiffel-tårnet, ferdig i 1889, ble også oppført som et midlertidig byggverk.) På dansk har man uttrykket «at gå til makronerne», som betyr å ta fatt, med stor viljekraft, på det som virkelig teller, å komme til saken.
Ifølge ordboken er en makron en søt småkake laget av mandel og kokos. Den har sin opprinnelse i Venezia-dialekten. Grunnordet er macarone. Det må for all del ikke forveksles med macaroni, en variant av pasta, som italiensk har ca. 20 forskjellige ord for. På norsk staves det gjerne makaroni. (Også på italiensk gjelder det å holde styr på endelsesbokstavene; for et par generasjoner siden hadde Italia en skøyteløper som het Mussolino.)
Makronene gjorde seg gjeldende i Aftenposten 12. juli, dagen før Melania og Donald Trump landet i Paris. I en analyse omtalte professor Einar Lie en «baker (som) ikke hadde bemesket representantene med makroner». Å bemeske noen med noe, i dette tilfellet godsaker, er en svaert kreativ nydannelse som påkaller hurrarop og flaggheising. Å meske seg betyr å spise overdådig, og forstavelsen be- kan brukes til å danne nye verbformer: Vi forsegler et brev hvis vi lukker det med et segl, men vi besegler vår skjebne med en handling som har konsekvenser. I eldre tekster kan vi finne varianten «hun var besovet av Tordenskjold», sitat fra en nekrolog på 1700-tallet. I den tids språkbruk betydde det at sjøhelten hadde gjort henne gravid. Siden han sikkert hadde laert dansk etter at han utvandret fra Trondheim, får vi si at han da «havde gået til makronerne».