Stortingsdirektørens omkamp med Stortinget bør opphøre
Stortingsdirektør Ida Børresen forklarer kostnadseksplosjonen til Stortingets byggeprosjekt som om det har vaert rammet av uforutsette naturkatastrofer.
byggeprosjektet som en del av budsjettforslagene.»
Hvis Børresen hadde ønsket å opplyse hva Riksrevisjonen «slår fast», måtte hun bringe hele sitatet:
«Riksrevisjonen vil presisere at denne omtalen gjelder utformingen av romertallsvedtak, og at Stortinget således har gjort de formelle vedtak som må vaere på plass for å kunne pådra staten forpliktelser ut over de årlige bevilgningene. Når det gjelder informasjon til Stortinget i plenum som grunnlag for å ta beslutninger om å bevilge penger til prosjektet, er Riksrevisjonens vurdering at Stortingets beslutninger er tatt på et ufullstendig grunnlag.»
Det hjelper altså ikke å skrive inn beløp i budsjettet, hvis opplysningene om hva de står for, er misvisende. At Børresen bruker en slik sitatteknikk, er nedslående.
Upassende bruk av terrortrussel
Avvikene fra god forvaltningsskikk har resultert i en utbygging som ikke ville sett dagens lys, dersom saksforberedelsen hadde vaert forsvarlig. På denne bakgrunn fremstår det upassende når Børresen i ettertid påberoper seg bomben mot regjeringskvartalet 22. juli i sitt forsvar for disse forsømmelser.
Forsøket på å etablere som premiss at det ikke å bygge en nesten 300 meter lang underjordisk innkjøringstunnel i tillegg til den som allerede eksisterer, skulle vaere å «ignorere sikkerheten», illustrerer også en manglende rolleforståelse.
Det er ikke administrasjons oppgave å utøve et slikt skjønn, det er i så fall Stortingets bord. Hvis Stortinget hadde to friske milliarder kroner til mer samfunnssikring, ville det neppe brukt dem på ett, for sikkerheten uvesentlig, tiltak. Og saerlig ikke i en tid hvor terroraksjoner rettes mot myke mål, mot fotgjengere, mot konsertpublikum og trafikknutepunkter hvor det passerer ti tusenvis i løpet en ettermiddag.
Opprinnelig var innkjøring til Prinsens gate 26 (med videre) inkludert og presentert uten vekt på sikkerhet. Sett i ettertid, og i lys av Riksrevisjonens rapport, virker sikkerhetsargumentet oppkonstruert.
Kostnadseksplosjon
Også andre forklaringer til sprengningen av rammene omtales som om det var uforutsette naturkatastrofer; konsulenter, naboer, kommunen, Sporveien, Riksantikvaren, Statsbyggs kapasitet eller lignende. Riksrevisjonens gjennomgang avviser disse forklaringene. I stedet påvises en sammenheng mellom milliardoverskridelsen og den administrative ledelsens håndtering. Mangelfulle forberedelser, svak organisering, bevisste valg av de mest kompliserte løsninger og utilstrekkelig oppfølging er vesentlige årsaker til kostnadseksplosjonen etter igangsettelse. Et eksempel på passivitet er at Børresen ikke fremmet en eneste sak til presidentskapet om byggesaken i en periode på ni måneder, samtidig som prosjektet var inne i en kritisk fase hvor mye gikk galt.