Steinar Mediaas
NRK-journalisten og klatreren Steinar Mediaas er død 70 år gammel. Steinar ble interessert i klatring i ung alder. I gymnastiden, var han ofte å se på Kolsås. Han hadde sine favorittruter som Zappfes trapp, Eilert Sundsgate, Hollywood og Dronningensgate. Utdanning, og etter hvert en krevende yrkesskarriere, satte en stopper for videre utfoldelse i fjellveggen. Etter at Steinar i en alder av 67, måtte slutte i NRK, kom lysten til å klatre opp igjen.
Han fant sin naturlige plass i oppstarten av den uhøytidelige gruppen Gerontisk Klatrekompani, en gruppe av menn og kvinner med tidligere klatreerfaring. Steinar fant tilbake til gamle klatreferdigheter raskt, og gleden over å mestre klatrevanskeligheter var sterk. Han uttrykte det slik i et intervju: «For meg er klatring doser av lykke. En blanding av adrenalinkick, yoga, vektløfting og meditasjon. Oppmerksomhet og tilstedevaerelse er en forutsetning». Med dette vant Steinar både fysisk og mental styrke i kampen mot en alvorlig sykdom og bivirkninger av behandling.
Gerontisk Klatrekompani skulle bli noe langt mer enn klatring, og de obligatoriske samlinger omkring kaffe- og lunsjbordet skapte et usedvanlig miljø. Ja kanskje, ble disse møtene vel så viktige for mange. I denne gruppen fant Steinar sin plass. Med sin flom av kunnskap, var han med på å prege diskusjonene på en saklig, overbevisende, og ydmyk måte. Med sin unike formidlingsevne, gjorde han kompliserte temaer innen økonomi og samfunnsliv begripelige.
Steinars vesen av åpenhet, vennlighet, gode humør, og hans interesse for oss andre, gjorde sterkt inntrykk. Steinar bidro til å gi oss andre høydepunkter for dagen. Det siste halve året ble Steinars klatreøkter sjeldnere og sjeldnere. Kreftene strakk ikke til. Om vi skriver i klatretermer, så ble den siste «taulengden» svaert krevende og til slutt uutholdelig. Lørdag 24. juni måtte Steinar slippe taket.
Vi hadde håpet å få med oss Steinar i klatreveggen og i diskusjonene rundt kaffebordet i mange år fremover. Men han rakk å berike våre liv. Han er dypt savnet. Våre tanker går til Ingeborg og alle hans fem barn, som har mistet en usedvanlig mann og far.