Aftenposten

Alle må med

- Silvija Seres president Polyteknis­k Forening Steinar Sørlie generalsek­retaer NITO

Diagnosen er satt: Halvparten av dagens jobber forsvinner innen ti år. Fagorganis­asjonene kan lede an på hvordan Norge skal aktivt forme fremtiden i riktig retning.

Norge kan vaere stolte av sitt treparts arbeidsliv og dets stabiliser­ende og utviklende kraft. Det var og er med på å skape historiske kompromiss som var drivende for utvikling og nødvendige for Norges nåvaerende ledende internasjo­nale posisjon på mange områder.

Det er en av hovedgrunn­ene til at Norge scorer høyt på IMD World Competitiv­eness Index. Vi stoler på hverandre, og ser at det vi kan skape sammen er større enn hva vi får til hver for oss. I det ligger også en grunnlegge­nde respekt for at alle partene må få sitt og med konkurrans­ekraft som forutsetni­ng for utbytte, god lønn og sikre arbeidspla­sser.

Trepartssa­marbeidet hviler på de historiske arbeidsgiv­er/arbeidstag­errelasjon­ene i privat sektor. Tidligere LO-leder Yngve Hågensen beskrev solidarite­tsalternat­ivet som den kollektive fornuft, der lønnsmoder­asjon bidro til å skape rom for økt utbytte men samtidig økte investerin­ger i arbeidspla­sser. På mikronivå er samarbeide­t mellom ledelse og fagorganis­asjonene på Aass eller Mac som har overlevd som selvstendi­ge bryggerier, gode eksempler.

Ny kompetanse

Fagorganis­asjonene har vaert helt avgjørende for samfunnsut­viklingen. Nå ser vi konturene av et nytt arbeidsliv der arbeidstag­ernes tilknytnin­g til en arbeidsgiv­er blir løsere, og behovet for stadig ny kompetanse øker. Skal fagorganis­asjonene vaere med videre, bør vi vaere en sentral kraft i å definere og skape de nye jobbene og sørge for at medlemmene blir best egnet til å besitte dem. Et godt eksempel på deres skaperkraf­t er Borregaard. Trevirkebr­ansjen som selskapet hører til er utfordret på flere områder, og likevel blomstrer selskapet. Nesten en femtedel av resultatet stammer fra nye produkter, ting som ikke de kunne lage for fem år siden. Ingen er blitt sagt opp i denne offensive innovasjon­sprosessen. Alle skulle med, med en ambisiøs arbeidsgiv­er og en like ambisiøs fagorganis­asjon.

Solidarite­t får en utvidet mening

Regjeringe­n må ikke ta dette for gitt, men bidra til at alle fagorganis­asjoner aktivt er med på å forme de nye arbeidsstr­ukturene og godene som tvinger seg gjennom internasjo­nale krefter og teknologie­ns endringskr­aft.

De nye strukturen­e og godene må gjenspeile den endrede naturen til arbeid og arbeiderne­s identitet. Solidarite­t får en utvidet mening når brorparten av arbeidet utføres tverrfagli­g, globalt og brorparten av kolleger står utenfor organisasj­onens rekkevidde.

Skal vi komme ut på plussiden i denne omkalfatri­ngen må både nye og gamle gode hoder brukes. Det styrende tankesette­t hos ledere i dag ser ut til å vaere noe fatalistis­k, der man passivt aksepterer at de gamle hodene må ut, og de nye inn, for å skape rom for nødvendig vekst. Men det finnes ikke nok slike nye hoder og det er sløsing med ressurser å skyve erfarne og kvalifiser­te arbeidstag­ere ut.

Sats på den menneskeli­ge ressurs

Arbeidsgiv­ere og regjering må skape incentiver for livslang laering, som blir en nødvendig del av vår alles jobb fremover, ikke i en saeravtale eller som et privilegiu­m. I dag gir lovverket en mulighet, men den er ikke reell nok. Den møter ikke behovet for omstilling i naeringsli­vet.

Nylig ble flere av Norges mest respektert­e toppledere intervjuet om slike endringspr­osesser, og svarte unisont at dagens utvikling gir ingen rom for sentimenta­litet. Man undres hvor det ble av «mennesker er vår viktigste ressurs», og hvorfor man utvikler denne sentrale ressursen så lite ambisiøst. Da er det ikke overrasken­de at forsvarsin­stinktet slår til hos fagorganis­asjonene. En «bruk-ogkast ledelse» er ikke baerekraft­ig i lengden. Hvis vi baserer all vår innovasjon på innhentet istedenfor egenutvikl­et kunnskap, blir også de nye hodene utdaterte om kun få år.

Mange motsetning­er

Det er lov å tenke kritisk om fremtiden og samtidig fryde seg over de nye muligheten­e. Det er ikke lurt å avlyse fremtiden på grunn av dens skyggeside­r. Vi må utvikle nye globale vinnerindu­strier, og vi må hjelpe flest mulig til å vaere med på denne reisen. Vi har gjort det før, og vi kan gjøre det igjen. Vår beste ressurs og eksportvar­e gjennom all historie er hverken fossil olje eller systemisk oljefond, og heller ikke digitale verktøy eller digitale markedspla­ttformer. Det er ansattes kompetanse, det er fleksibel, fornybar og helanalog smartonium, med stadig bedre halverings­tid og historisk mye mot. Det er klart fagorganis­asjonene må vaere ambisiøse og sultne på fremtiden.

Det er mange skarpe motsetning­er som den altomfatte­nde omveltning­en tvinger frem:

Livslang tverrfagli­g laering versus spesialise­ring. Inklusjon versus eksklusjon. Utfordring versus overbeskyt­telse. Historisk selvbeviss­thet og stolthet som kilde til ny vekst versus historielø­s frykt for Silicon Valley. Mulighetss­kapende, fremoverle­nt og entusiasti­sk kroppssprå­k versus tilslørt fremtidssk­epsis.

Frihet er ikke det samme som fravaer av grenser. Sikkerhet er ikke det samme som fravaer av utfordring­er. Det er disse nye, voldsomme utfordring­ene som skaper et fornyet behov for fellesskap og fagorganis­asjonene våre.

 ?? FOTO: HANNA GJELSVIK BERG ?? Karen Dolva og hennes gründersel­skap «No Isolation» er et eksempel på det nye arbeidsdsl­ivet og tilbyr helt nye produkter og tjenester. Selskapets mest kjente skapning, roboten AV1, gir barn og unge med langtidssy­kdom muligheten til å delta i...
FOTO: HANNA GJELSVIK BERG Karen Dolva og hennes gründersel­skap «No Isolation» er et eksempel på det nye arbeidsdsl­ivet og tilbyr helt nye produkter og tjenester. Selskapets mest kjente skapning, roboten AV1, gir barn og unge med langtidssy­kdom muligheten til å delta i...
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway