«Blodfansen holder Trump flytende»
USAs president ser kanskje ut til å vaere fortapt, men så klar er situasjonen ikke.
Donald Trump har en tilhengerskare som får Justin Biebers konsertpublikum til å virke avmålt. Noen av dem er norske, melder seg stadig i min innboks og gir nyttig innsikt i hvordan fansen tenker.
Uansett hva Trump kommer i et negativt lys for, er det ikke hans skyld, men min og andre mediefolks. Fansen tror på hva som helst av oppspinn om Hillary Clinton og Barack Obama, men ikke på selv godt dokumentert journalistikk om idolet i Det hvite hus.
Får ikke Trump politisk gjennomslag, er det heller ikke hans skyld, mener de. Årsaken ligger i en slem konspirasjon av politiske fiender og illojale partikamerater, gjerne fjernstyrt av Clinton eller Obama.
Selv om presidentskapet allerede virker som en tilnaermet total fiasko for de fleste observatører, er det ikke nødvendigvis slik for kjernetroppene.
Trumps støtte er lavere enn for noen annen president så tidlig i perioden, men det er store geografiske forskjeller. I 17 av USAs stater har Trump fått «godkjent» fra mer enn halve velgermassen på et tidspunkt i år.
Ikke helt uten støtte
Det er også verdt å poengtere – slik nettstedet fivethirtyeight.com gjorde tirsdag denne uken – at han var enda mer upopulaer som kandidat. På valgdagen i fjor var Trump mislikt av cirka 60 prosent av det amerikanske folket. Likevel fikk han nok stemmer til å bli valgt.
Med andre ord: Dersom etterforskningen av Russland-saken ikke avdekker en skandale stor nok til at målingene faller dramatisk og et betydelig antall partifeller vender seg mot ham, slik at riksrett blir en reell mulighet, er det fortsatt tenkbart at Trump gjenvelges i 2020.
Før den tid kommer mellomvalgene til Kongressen i 2018. Selv om det langt fra er sikkert, risikerer republikanerne å miste flertallet i ett eller begge kamre. Heller ikke det blir nødvendigvis noen indikasjon på at Trump er på vei ut. Demokratene tapte mellomvalgene i 2010, to år ut i Obamas første presidentperiode, men han ble gjenvalgt i 2012 likevel.
Absurde angrep på Sessions
Donald Trump synes å vaere villig til å gjøre hva som helst for å unngå at Russland-saken blir hans bane. Sparkingen av FBI-direktør James Comey hadde i alle fall noe med dette å gjøre.
Presidentens klakører er i sving med å prøve å undergrave troverdigheten til spesialetterforsker Robert Mueller, den tidligere FBI-sjefen som ellers nyter respekt i alle politiske leire. Det har også vaert spekulasjoner om at Trump kan få Mueller sparket.
De siste dagene har Trump til og med angrepet sin justisminister, Jeff Sessions, en av hans mest dedikerte støttespillere. Angrepene er absurde selv til Trump å vaere: Sessions får blant annet kjeft for at han har meldt seg inhabil i Russlandsaken, noe han hadde all grunn til å gjøre fordi han selv er gjenstand for den. Trump ville heller at Sessions skulle sitte i Justisdepartementet og beskytte sin sjef.
Lite gjennomslag
Det er ikke sikkert Trump holder på slik fordi han virkelig har noe alvorlig å skjule. Han er så paranoid av legning at han kanskje også tror «systemet» kan fabrikkere bevis mot ham.
Mens Russland-saken tar det meste av oppmerksomheten, også for partifellene som lurer på hvor langt de kan strekke sin lojalitet til presidenten, er bildet mindre dramatisk hva konkret politikk angår.
Trump har brutt flere løfter, mens andre er langt fra å bli realisert. Det lille presidenten til nå har lykkes med, er for det meste ikke typiske Trump-saker, men etablert republikansk politikk. Å utnevne en konservativ dommer til USAs høyesterett og å kutte i støtten til organisasjoner som tilbyr abort er to eksempler.
Lavere innvandring
Tirsdag vant Trump en liten seier da Senatet vedtok å starte en debatt om hvordan helseforsikringsprogrammet kjent som «Obamacare» kan erstattes. Derimot ser det fortsatt ikke ut til at republikanerne kan enes om innholdet.
Men: Redusert innvandring er, i tillegg til å vaere republikansk politikk, også en av Trumps viktigste saker. Her finnes det tegn på at han kan få gode argumenter i neste valgkamp. Ett eksempel er at innvandringen fra Mexico og land lenger sør faller, en trend som riktig nok startet før Trump. Et annet er at det nå kommer flere kristne flyktninger enn muslimske til USA, et brudd med trenden på slutten av Obamas tid.
Listen kunne forlenges, med mer av både pluss og minus i presidentens regnskap. Trumps største problem er likevel Trump selv, fulgt av Russland-saken. Overlever han disse to, kan blodfansen holde ham ved makten.
Det er ikke sikkert Trump holder på slik fordi han virkelig har noe alvorlig å skjule. Han er så paranoid av legning at han kanskje også tror «systemet» kan fabrikkere bevis mot ham.