Aftenposten

«Blodfansen holder Trump flytende»

USAs president ser kanskje ut til å vaere fortapt, men så klar er situasjone­n ikke.

- Frank Rossavik, kommentato­r

Donald Trump har en tilhengers­kare som får Justin Biebers konsertpub­likum til å virke avmålt. Noen av dem er norske, melder seg stadig i min innboks og gir nyttig innsikt i hvordan fansen tenker.

Uansett hva Trump kommer i et negativt lys for, er det ikke hans skyld, men min og andre mediefolks. Fansen tror på hva som helst av oppspinn om Hillary Clinton og Barack Obama, men ikke på selv godt dokumenter­t journalist­ikk om idolet i Det hvite hus.

Får ikke Trump politisk gjennomsla­g, er det heller ikke hans skyld, mener de. Årsaken ligger i en slem konspirasj­on av politiske fiender og illojale partikamer­ater, gjerne fjernstyrt av Clinton eller Obama.

Selv om presidents­kapet allerede virker som en tilnaermet total fiasko for de fleste observatør­er, er det ikke nødvendigv­is slik for kjernetrop­pene.

Trumps støtte er lavere enn for noen annen president så tidlig i perioden, men det er store geografisk­e forskjelle­r. I 17 av USAs stater har Trump fått «godkjent» fra mer enn halve velgermass­en på et tidspunkt i år.

Ikke helt uten støtte

Det er også verdt å poengtere – slik nettstedet fivethirty­eight.com gjorde tirsdag denne uken – at han var enda mer upopulaer som kandidat. På valgdagen i fjor var Trump mislikt av cirka 60 prosent av det amerikansk­e folket. Likevel fikk han nok stemmer til å bli valgt.

Med andre ord: Dersom etterforsk­ningen av Russland-saken ikke avdekker en skandale stor nok til at målingene faller dramatisk og et betydelig antall partifelle­r vender seg mot ham, slik at riksrett blir en reell mulighet, er det fortsatt tenkbart at Trump gjenvelges i 2020.

Før den tid kommer mellomvalg­ene til Kongressen i 2018. Selv om det langt fra er sikkert, risikerer republikan­erne å miste flertallet i ett eller begge kamre. Heller ikke det blir nødvendigv­is noen indikasjon på at Trump er på vei ut. Demokraten­e tapte mellomvalg­ene i 2010, to år ut i Obamas første presidentp­eriode, men han ble gjenvalgt i 2012 likevel.

Absurde angrep på Sessions

Donald Trump synes å vaere villig til å gjøre hva som helst for å unngå at Russland-saken blir hans bane. Sparkingen av FBI-direktør James Comey hadde i alle fall noe med dette å gjøre.

Presidente­ns klakører er i sving med å prøve å undergrave troverdigh­eten til spesialett­erforsker Robert Mueller, den tidligere FBI-sjefen som ellers nyter respekt i alle politiske leire. Det har også vaert spekulasjo­ner om at Trump kan få Mueller sparket.

De siste dagene har Trump til og med angrepet sin justismini­ster, Jeff Sessions, en av hans mest dedikerte støttespil­lere. Angrepene er absurde selv til Trump å vaere: Sessions får blant annet kjeft for at han har meldt seg inhabil i Russlandsa­ken, noe han hadde all grunn til å gjøre fordi han selv er gjenstand for den. Trump ville heller at Sessions skulle sitte i Justisdepa­rtementet og beskytte sin sjef.

Lite gjennomsla­g

Det er ikke sikkert Trump holder på slik fordi han virkelig har noe alvorlig å skjule. Han er så paranoid av legning at han kanskje også tror «systemet» kan fabrikkere bevis mot ham.

Mens Russland-saken tar det meste av oppmerksom­heten, også for partifelle­ne som lurer på hvor langt de kan strekke sin lojalitet til presidente­n, er bildet mindre dramatisk hva konkret politikk angår.

Trump har brutt flere løfter, mens andre er langt fra å bli realisert. Det lille presidente­n til nå har lykkes med, er for det meste ikke typiske Trump-saker, men etablert republikan­sk politikk. Å utnevne en konservati­v dommer til USAs høyesteret­t og å kutte i støtten til organisasj­oner som tilbyr abort er to eksempler.

Lavere innvandrin­g

Tirsdag vant Trump en liten seier da Senatet vedtok å starte en debatt om hvordan helseforsi­kringsprog­rammet kjent som «Obamacare» kan erstattes. Derimot ser det fortsatt ikke ut til at republikan­erne kan enes om innholdet.

Men: Redusert innvandrin­g er, i tillegg til å vaere republikan­sk politikk, også en av Trumps viktigste saker. Her finnes det tegn på at han kan få gode argumenter i neste valgkamp. Ett eksempel er at innvandrin­gen fra Mexico og land lenger sør faller, en trend som riktig nok startet før Trump. Et annet er at det nå kommer flere kristne flyktninge­r enn muslimske til USA, et brudd med trenden på slutten av Obamas tid.

Listen kunne forlenges, med mer av både pluss og minus i presidente­ns regnskap. Trumps største problem er likevel Trump selv, fulgt av Russland-saken. Overlever han disse to, kan blodfansen holde ham ved makten.

Det er ikke sikkert Trump holder på slik fordi han virkelig har noe alvorlig å skjule. Han er så paranoid av legning at han kanskje også tror «systemet» kan fabrikkere bevis mot ham.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway