En god gjerning forblir sjelden ustraffet
Filmens originale tittel er Slava, som er betegnelsen på en klassisk russisk klokke kalt Glory på engelsk. Klokker står sentralt i denne bulgarske fabelen over økonomiske ulikheter og forskjellen mellom by og land.
Glory er en kafkaesk historie om en stammende jernbanevokter og hans møte med statlige institusjoner og PRbransjen.
Tzanko Petrov (Stefan Denolyubov) vandrer langs jernbaneskinnene og fester løse skruer. En dag snubler han over en haug med penger. Som den aerlige sjelen han er ringer han politiet. PR-sjefen Julia Staykova ( Margita Gosheva) ser sitt snitt til å skape en menneskelig heltehistorie. Det som følger er noe helt annet.
Stram regi
Regissørduoen Kristina Grozeva og Petar Valchanov forteller historien som utfolder seg med stram regi. Her er det ingen overflødige scener. Filmen har god spenning, driv og ikke minst en underliggende frustrasjon som gjennomsyrer hver scene.
Stilen holdes i en nedtonet realisme uten filmatisk fiksfakseri, men med rytmisk klipping og godt skuespill. Stefan Denolyubov spiller mannen som blir en brikke i et uhederlig politisk spill med en stilletiende desperasjon. Men alle har et bristepunkt.
Glory er til syvende og sist en film om menneskeverd, eller mangelen på sådan, i det moderne samfunnet. Alt som skjer i filmen kunne lett vaert unngått, dersom folk hadde behandlet de av oss som ikke er like vellykket som mennesker, ikke som avskum.
Grozeva og Valchanov skildrer et kaldt samfunn. Et karrieresamfunn hvor folk er så opptatt av sin egen karriere og fasade at det å tråkke på de som står under deg på rangstigen er helt normalt. AErlighet er overvurdert i et korrupt samfunn.
På grensen til umenneskelig
Som en kontrast til Petrovs stakkarslige skikkelse, står PR-sjefen Staykova. En iskald karrrierekvinne som er gift med det som må vaere tidenes mest tålmodige og snille ektemann. Hun sjonglerer telefoner og PR-kampanjer mellom fertilitetsbehandling hun ikke virker interessert i. Hun fremstår ekstremt usympatisk. Det fungerer for å skape konflikten, men problemet er at hun fremstår som karikert, på grensen til umenneskelig.
Uansett er Glory en fabulering over dagens Bulgaria med økende sosiale og økonomiske forskjeller. De store institusjonenes manglende respekt for enkeltindividet kan nok også tolkes som Brussel og EUs overmakt.
Glory er en liten filmperle som er vel verdt å se.