Minimal fleksibilitet med trikk

Våre penger går stadig til videre utbygging av trikk og bane, som gir minimal fleksibilitet, store utgifter til å legge og vedlikeholde skinner, høy støyfaktor og dårlig verdi ved annenhåndssalg av utstyr.

Dette gjennomføres til tross for at man nå vet at elektriske busser kan lades så å si underveis, og er vesentlig mer stillegående, i tillegg til at de kan settes inn naermest overalt. Og snart uten sjåfør. Nye elektriske busser vil dessuten ha lave gulv. For det tilfelle at man senere skulle finne på å selge dem, vil det snart vaere et marked over hele verden.

Vi blir fortalt at det skal sykles i Oslo. Men en av syklistenes verste fiender er, som vi alle vet, trikkeskinner. Bussfiler kan dessuten benyttes av annen transport, mens trikker i stadig økende grad legger eksklusivt beslag på gateområder.

Jeg håper ikke videre satsing på trikk er grunnet arbeidsplasser. den indre delen av intercitytriangelet nord på Østlandet, men med mye strid om eventuell flytting av stasjonen der og trasé for dobbeltspor også videre nordover, kan fullføringen til Hamar forsinkes noe. Dobbeltspor videre nordover til Lillehammer blir et stort og lite lønnsomt prosjekt, som neppe blir realisert i overskuelig fremtid.

Gjøvikbanen går til Gjøvik, men for hundre år siden ble det planlagt forlengelse og sammenkobling med Dovrebanen på Hovemoen like nord for Lillehammer, som av flere årsaker aldri ble gjennomført.

Det skal bygges nye E 6-strekninger nord for Hamar og sør for Lillehammer, og ny Mjøsbru. Ny Mjøsbru kan bygges med jernbanespor inne i baerekonstruksjon under bred kjørebane for biler, så Gjøvikbanen kan forlenges og kobles sammen med Dovrebanen ved Moelv stasjon. Dette bør vurderes, som alternativ til noe lengre dobbeltspor Hamar-Brumunddal-Moelv.