Luftfarten er global

På kommentarplass 25. juli skriver Aftenposten at den norske modellen utfordres, blant annet eksemplifisert ved at «Norwegians norske ansatte er blitt flyttet over i bemanningsselskaper, og økningen i antall ansatte har skjedd i utlandet, der det er dårligere lønns- og arbeidsvilkår». Dette er tatt helt ut av sammenheng. Norwegian har gått fra å vaere et lite, norsk flyselskap til en global aktør der over halvparten av rutene aldri er innom Norge. Selv om Norwegians vekst hovedsakelig skjer utenfor Norges grenser, er hovedkontoret i Norge og vi har ansatt flere medarbeidere her hjemme de siste årene.

Det viser at internasjonal ekspansjon – og suksess – bidrar til flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge. Luftfarten er global og for å overleve i den knallharde konkurransen, er størrelse helt avgjørende. De over 200 flyene vi har i bestilling settes i internasjonal trafikk mellom byer med stort passasjergrunnlag. Vi etablerer virksomhet og baser ved de store trafikknutepunktene, som for eksempel London og New York. I dag har vi over 1000 medarbeidere i London og mer enn 100 ruter fra England, i all hovedsak til en rekke byer i USA.

Om kort tid starter flyvninger fra London til Singapore og Buenos Aires. Våre britiske medarbeidere har naturligvis ikke norske betingelser, men konkurransedyktige britiske lønninger, lokal kollektivavtale og fast ansettelse i et Norwegian-eid selskap. Våre norske piloter og kabinpersonale er fast ansatt i Norwegian-konsernets pilot- eller kabinselskap med kollektivavtale og bransjens beste betingelser. Globaliseringen kommer om man vil det eller ei, men la oss forsøke å holde orden på begrepene, for det er vel ikke slik at Aftenposten mener at alle norske selskaper med global virksomhet og et internasjonalt nedslagsfelt skal eksportere norske betingelser til utlandet?

Internasjonal ekspansjon – og suksess – bidrar til flere arbeidsplasser og økt verdiskaping i Norge.