Hvor sterk er tvilen?
straffskyld. Spenningen var stor da juryen kom inn i det provisoriske rettslokalet på Åråsen stadion for å svare på skyldspørsmålet. Alle fire ble dømt.
Enkelte av oss husker så langt tilbake som til 1980-tallet og spionsaken mot Arne Treholt. Han nektet seg skyldig den gang – og gjør det fremdeles. Veddemålene gikk i forkant av domsavsigelsen. Vi vet alle hvordan det gikk.
Kan ta dyden på norsk politi
Straffesaken mot Eirik Jensen ligner ikke på noen av de nevnte sakene. Her er det snakk om en høyt profilert og respektert politimann som i en årrekke skal ha hjulpet Gjermund Cappelen med å smugle tonnevis med hasj til landet. Mot klekkelig betaling, skal vi tro Spesialenheten for politisaker.
Dette er forhold vi ikke er vant til. Gjennomkorrupte politifolk kjenner vi helst fra røverromaner og amerikanske filmer. Hederlige norske polititjenestemenn gjør ikke den slags. En domfellelse blir som å ta dyden på norsk politi.
Jeg tror at årsaken til den store interessen ligger nettopp her. Det er for mange utenkelig at en norsk politimann kan vaere så korrupt gjennom så mange år.
21 års fengsel
Nå som vi naermer oss tingrettens fasit, kan det vaere grunn til å minne litt om hva Eirik Jensen er anklaget for.
Tiltalen omfatter grov korrupsjon og medvirkning til grov narkotikakriminalitet. Strafferammen er 21 års fengsel.
Påtalemyndigheten mener at Jensen i tidsrommet fra 2004 til 14. november 2013 ved 21 anledninger medvirket til innførsel av tilsammen 13,9 tonn hasj. For det skal han ha mottatt 2,1 millioner fra Cappelen, ifølge tiltalen.
Intet fast bevis
I gjerningsbeskrivelsen heter det at Jensen støttet Cappelen i hans innførselsvirksomhet, blant annet «ved å varsle ham om ulike forhold som kunne vaere av betydning for virksomheten, og derigjennom kunne redusere risikoen for at denne ble avslørt; som hvorvidt Cappelen til ulike tider var i myndighetenes søkelys, om politiets arbeids- og ressurssituasjon i bestemte perioder, om narkotikatransporter var stanset av politi/tollvesen og lignende».
Det er dette påtalemyndigheten må bevise – og det er en krevende oppgave.
For det første er det ikke ett eneste konkret bevis som avslører Jensen. Det er ikke noe fast bevis for en eneste overlevering av kontanter. Her er det ikke noe DNA, ikke noe fingeravtrykk som kan løse saken. Her er ingen vitner som kan fortelle hva som har skjedd, med unntak av Cappelen.
Så spørs det, da, hvilken troverdighet tingretten mener at hasjbaronen har.
Lang indisiekjede
Påtalemyndighetens bevisgrunnlag består av en rekke indisier som man mener sannsynliggjør at Jensen har gjort det han beskyldes for.
Her står mer enn 1500 tekstmeldinger sentralt. Under rettssaken hørte vi dag etter dag, uke etter uke, om det såkalte blomsterspråket.
Aktoratet er overbevist om at innholdet i tekstmeldingene var viktig for Cappelen i hans virksomhet. Jensens forsvarere mener at meldingene var et ledd i en helt normal kontakt mellom en politimann og hans kilde eller informant.
Retten må se meldingene i sammenheng. Finner retten at det foreligger et kriminelt mønster her, da er veien kort til domfellelse.
Politikorrupsjon. Blir Eirik Jensen dømt, er det den største skandalen i norsk politi i fredstid.
Må vaere overbevist
Så var det dette med tvilen. Den fornuftige og forstandige tvil skal alltid komme en tiltalt til gode. Derfor dyrket forsvarerne tvilen i sine prosedyrer.
Retten må vaere overbevist om skyld for å kunne dømme, naermest 100 prosent sikker. Dommerne må ta for seg hele bevisbildet og vurdere dette samlet. De kan tillate seg en aldri så liten tvil – og likevel domfelle.
Men er den fornuftige og forstandige tvilen sterk nok, skal Eirik Jensen frifinnes.
Svaret får vi i morgen.
Eirik Jensenkarakter sentral i ny TV2-krim. DEL 2 KULTUR, SIDE 4