Rohingyaene må få bistandshjelp
DENNE UKEN kom den etterlengtede talen fra Aung San Suu Kyi om rohingyaenes situasjon i Myanmar.
Omverdenen har ventet spent på hva hun kom til å si. Utenriksminister Børge Brende uttalte til Aftenposten at talen var Suu Kyis siste sjanse.
Suu Kyi var forsiktig med ikke å rette direkte kritikk mot landets militaere myndigheter, men statslederen var under meget sterkt press fra internasjonale statsledere om å fordømme de voldelige overgrepene.
DEN SVAERT FORSIKTIGE talen var en skuffelse for alle som hadde ventet en tydelig fordømmelse. At hun ikke tok ordet «rohingya» i sin munn, illustrerer hvilken klemme hun er imellom haeren og forventningene fra verden rundt.
Suu Kyi omtalte dem heller som «muslimer», og sa at de fleste muslimer hadde valgt å bli i Rakhine. Når hun ordlegger seg slik, antyder hun at krisen ikke er så ille. Det er å underdrive den akutte og alvorlige situasjonen rohingyaer i Myanmar befinner seg i. Suu Kyi la vekt på at det ikke hadde vaert noen vaepnede sammenstøt siden 5. september.
«Vi fordømmer alle menneskerettighetsbrudd og ulovlig bruk av vold. Vi ønsker å gjenopprette fred, stabilitet og rettssikkerhet i hele landet», sa hun på engelsk til Myanmars generalforsamling.
SAMME DAG kom utenriksminister Brende med følgende uttalelse i en pressemelding fra Utenriksdepartementet: «Jeg er dypt bekymret for sivilbefolkningen som rammes av vold og fordrivelse i Rakhine. Dette har ført til store humanitaere behov på begge sider av grensen mellom Myanmar og Bangladesh. Norge øker derfor støtten med ytterligere 15 millioner kroner.»
Det er en god beslutning. Det forslitte begrepet «å hjelpe flyktninger der de er» fungerer svaert ofte som en lynavleder i opphetede debatter om Norges innvandringspolitikk istedenfor å vise til konkret pengebruk i akutte situasjoner. I denne situasjonen velger Norge å hjelpe flyktninger der de er. Det er klokt.
BANGLADESH ANTAS nå å ha 600.000–700.000 rohingya-flyktninger fra Myanmar, ifølge FNs tall.
Mange av disse befinner seg på et lite landområde ved grensen, der kapasiteten til å ta imot nye flyktninger er sprengt. FN melder om stort og akutt behov for mat, rent drikkevann, medisinsk hjelp, husly og tilgang til sanitaeranlegg.
Det er lite trolig at rohingyaenes situasjon vil løse seg med det aller første. I mellomtiden må det internasjonale samfunnet bistå. Det er riktig av Norge å bidra.