– Med digitale ID-er kan vi spare liv
Estland har vaert først ute med å digitalisere offentlige tjenester innen alt fra helse til skole til politiske valg. 99 prosent av alle offentlige tjenester kan utføres over nettet.
1. juli i år overtok president Kersti Kaljulaid formannskapet i EU for seks måneder. Øverst på agendaen er målet om at fri flyt av data skal bli den femte av EUs friheter.
I et intervju med Aftenposten sier Kaljulaid at hun håper EU-landene vil oppnå en felles forståelse for at teknologi må tas i bruk over landegrensene.
– Det er på høy tid at regjeringer kommer sammen og erkjenner at de vil investere i teknologi som kommer til nytte for folk. Det handler ikke bare om å automatisere prosessene, som på en fabrikk, men å endre hele samfunnet, slik vi har gjort i Estland. En overgang til et digitalt samfunn skjer i samarbeid mellom myndighet, naeringsliv og innbyggerne, sier Kaljulaid.
Kan spare liv
Hun nevner helsesektoren som et viktig område for digitalisering.
– Med digitale ID-er, som vi har i Estland, kan man spare liv. Hvis du for eksempel havner i en ulykke og må hentes av ambulanse, kan de allerede i ambulansen logge seg inn på den medisinske journalen din for å se tidligere medisinsk historikk. Jeg tror at vi alle ville latt ambulansepersonell gjøre det, dersom det står om livet å gjøre, sier Kaljulaid.
Hvis Kaljulaid får det som hun vil, med fri flyt av data i EU, betyr det for eksempel at en innbygger fra Tyskland som blir syk på ferie i Hellas, kan gå til en lege der. Via pasientens digitale ID vil den greske legen få tilgang til pasientens helsejournal med all nødvendig informasjon om pasientens medisiner og tidligere lege- og sykehusopphold.
E-poster kan lett hackes
Det er imidlertid en lang vei å gå, med lover som må reguleres og diskusjoner om hvilken teknologisk infrastruktur som er best. Kaljulaid understreker at inkludering av innbyggerne er en viktig faktor i digitaliseringen.
– Det er viktig å få folk til å forstå at det er sikkert og trygt nok å gjøre det samme digitalt som vi har gjort manuelt tidligere. Når jeg får høre at folk er skeptiske til å stemme ved valg digitalt eller få e-resepter fra legen, tenker jeg at det er veldig viktig å skille mellom trygge og utrygge digitale plattformer.
– For eksempel vet jeg at enkelte land bruker e-post for å sende eresepter, noe som lett kan hackes. I Estland bruker vi derimot den digitale ID-en, som innebaerer en chip og to passord, til alle offentlige tjenester, inkludert e-resepter og digital stemmegivning. Siden vi innførte digitale ID-er i 2002, har aldri noen klart å hacke systemet, forteller Kaljulaid.
– Tror du de andre EU-landene er klare for å digitaliseres og dele data?
– Estland har allerede en digital regjering, men vi er ikke helt alene i Europa. Finland bruker for eksempel den samme plattformen som oss, kalt X-road. Luxembourg har også kommet langt, og Tyskland har endret sin grunnlov, fordi de har som mål å digitalisere sine offentlige tjenester innen fem år. Så flere land begynner å innse hvor viktig det er å digitalisere tjenester, sier Kaljulaid.
Sparer to prosent av BNP
Hun mener digitaliseringen er nødvendig både for at myndighetene skal henge med i utviklingen som skjer i naeringslivet og blant teknologiinteresserte innbyggere, samt at det både kan spare klimaet for utslipp og velferdsstatene for penger.
– I Estland sparer vi to prosent av bruttonasjonalprodukt hvert år bare ved bruk av digitale signaturer og overføring av informasjon mellom offentlige myndigheter digitalt. I tillegg sparer vi miljøet for utslipp, fordi folk ikke trenger å kjøre til ulike offentlige kontorer eller sende mengdevis med papirer i posten, forklarer Kaljulaid.
Mål om felles forståelse
Hun erkjenner likevel at målet om fri flyt av data over landegrensene ikke er noe som kan oppnås i den korte perioden på seks måneder som Estland har formannskapet i EU.
– Hvis flere av regjeringene i EU mot slutten av dette året sier seg enig i at de har en forpliktelse til, og ikke annet valg enn å delta i det digitale rommet, så har vi oppnådd det vi ønsker. Målet i første omgang må vaere å finne en felles filosofisk forståelse for at teknologien er her, for at alle skal kunne delta, sier Kaljulaid.