Bedratt mellom høyre og venstre

Gode modeller kan bidra til en bedre virkelighetsforståelse. Dårlige modeller kan forhindre det samme. I dag diskuteres politikk og regjeringsalternativer med en endimensjonal akse fra høyre til venstre. For en generasjon siden var denne skalaen høyaktuell: med amerikansk kapitalisme og sovjetisk kommunisme på hver sin side. Men tidene har endret seg, og det politiske bildet kan ikke lenger illustreres med én enkelt strek.

Polariseringen mellom venstreog høyresiden er forvirrende. Det blir fremstilt som om partiblokkene er rake motsetninger. Høyre har tradisjonelt stått for måtehold, der Ap har brukt store summer på å styrke velferdsstaten. Nå maner Ap til forsiktighet, mens Solberg-regjeringen øser penger ut av oljefondet. Kjernesakene går på rundgang, men den endimensjonale aksen består.

Monopolet til høyre/venstreaksen må avskaffes. Det komplekse politiske spekteret bør visualiseres i flere fruktbare modeller. Man kan for eksempel ha en akse som viser partienes ønske om radikale miljøtiltak. Da vil velgerne forstå hvorfor de bør stemme Venstre, MDG eller SV. Spørsmålet «er du på høyre- eller venstresiden av politikken?» er like fordummende som «liker du lakrisbåter eller kjeks?» det grønne skiftet.

Dette til tross for at Høyre og Frp arvet brems i økonomien og økende arbeidsledighet. I Aftenposten kunne vi 14. september 2013 lese at norsk økonomi bremser inn i blått styre. Flere arbeidsledige, svakere vekst i etterspørselen, høyere prisvekst og raskere renteoppgang. Den nye regjeringen arver en økonomi med eventyrlige år bak seg og lavere fart i vente, sto det i ingressen. Dette var arven etter de rødgrønne. Ett år senere kom det historiske fallet i oljeprisen.

Til tross for at Arbeiderpartiet, Sp og SV hadde høyere skatter, vekst i økonomien og en oljepris på 120 dollar fatet, så økte sykehuskøene, det ble 15 000 flere fattige barn og hele sysselsettingsveksten fra 2008 gikk ifølge SSB til utenlandsk arbeidskraft. Men dette førte ikke til at Jostein Sand Nilsen følte en moralsk plikt til å engasjere seg politisk. Først nå har begeret rent over. Det gode mennesket skal, i sin moralske overlegenhet over oss andre, engasjere seg politisk. Vi på den mørke siden får bare glede oss. 12. mars i år sendte jeg en henvendelse til Oslo kommune (om det planlegges et par toaletter langs den nye, flotte strandpromenaden). Kommunen kvitterte umiddelbart for mottak og opplyste at henvendelsen ville bli sendt Bymiljøetaten for videre behandling.

28. juni, etter vel tre måneder, bekreftet Bymiljøetaten å ha mottatt henvendelsen og at den vil bli videresendt til aktuell saksbehandler for behandling. Henvendelsen er ennå ikke besvart.

Etter snart seks måneder får man jo lyst til å la denne lille saken gå i glemmeboken. Men, hallo kommunen, er det slik det skal vaere, da? Saken er nå purret på. Når butikkene ikke lenger må vaere naer kunden, må politikerne legger til rette for at handelsnaeringen kan skape arbeidsplasser i Norge.

Varehandelen er med sine 370.000 ansatte en stor naering i endring. En Oxford-studie viser at det er 92 prosent sannsynlig at salgspersonale i butikker i USA blir erstattet av roboter, og vi ser det samme i Norge. Samtidig vokser netthandel kraftig og skaper nye arbeidsplasser. Å vaere lokalisert naer kundene er ikke lenger så viktig når varene sendes til kundene direkte fra fabrikk eller varehus. Da må politikerne sørge for at arbeidsplassene blir i Norge.

Et eksempel er nettselskapet Jollyroom, som er drevet av nordmannen Ola Sauer. Selskapet er lokalisert i Göteborg og har 200 ansatte. De har fordeler som nettselskaper i Norge ikke har – 350-kronersgrensen gir momsfritak på varer til Norge