«Homoteknologi» er et stort tilbakeskritt
Ikke all teknologi er nødvendigvis bra. Vaer så snill, trykk på pause!
I en fornuftig verden ville saken i Aftenposten om «homoteknologi» 17. september aldri vaert skrevet. Overskriften lød: «Datamaskin viste seg å avdekke hvem som var homofil». Bokstavene fra Aftenposten-artikkelen brant seg i pupillene mine. Nå har nemlig datamaskiner muligheten til å finne ut om du er homofil bare ved hjelp av et bilde, og dette med en sikkerhet på 91 prosent, ifølge forskerne. Hva vil så vaere neste steg? Vil maskiner til slutt klare å se tvers i gjennom deg og avsløre dine innerste tanker? Og er det greit at vi gir maskinene mulighet til dette?
I dag kan avanserte datamaskiner, også kalt kunstig intelligens, altså definere enkeltindividers legning, ifølge artikkelen. Dette er et stort steg mot et samfunn der du blir kategorisert etter utseende og egenskaper. Men det som vil vaere enda mer skremmende med dette dataprogrammet, er dersom det ikke møter tilstrekkelig kritikk. Ofte virker det som at så lenge det er teknologi, er det fremskritt, og derfor regnes det som noe positivt.
Men all teknologi er ikke nødvendigvis bra. Samme selskap som kom med homoteknologien, kom også med algoritmer som kunne finne ut om du var en Trump- eller Clinton-velger basert på din Facebook-profil. Det samme med om du var for eller mot Brexit. Selskapet misbruker rett og slett din personlige informasjon til fordel for dem som er villige til å betale for tjenesten. Og da kan man stille seg spørsmålet: Er dette teknologi som bringer oss fremover, eller fremmer den kun politiske makteliters interesser?
Etiske dilemmaer
Ny teknologi kommer også med store etiske dilemmaer. Det er lett å tenke at det vil føre med seg en enklere hverdag, vi har jo fått robotgressklippere og mobiler. Men hverdagen vil i mye større grad bli preget av store spørsmål om skillet mellom rett og galt. Er det for eksempel riktig å gi maskiner tillit til å dømme andre ut i fra utseende? Problemstillingene vi vil møte i fremtiden, kan ikke spores tilbake til fortiden. Aristoteles måtte for eksempel aldri ta stilling til om det var greit om legningen hans ble tydet av en robot. Derfor er det vi som må tørre å ta ansvaret for å bli morgendagens filosof i dag.
Ved at kontroversiell teknologi satt ut i livet uten tilstrekkelig lovverk, finnes det heller ingen begrensninger for hva den kan brukes til. I morgen kan denne menneskekrenkende teknologien kanskje bli tatt i bruk i homofilfiendtlige land, der den vil føre til massedrap av uskyldige homofile. De som står bak utviklingen av en slik kunstig intelligens, står derfor med et ansvar.
Politikerne må komme enda mer på banen når det kommer til regelverk rundt teknologiutvikling og bruken av personlig informasjon. Jeg velger å kalle denne utviklingen av en teknologi for et stort tilbakeskritt. Vaer så snill, trykk på pause! merk det med «nakenbilder».
Skriv det tydelig i e-posten dersom du ønsker å vaere anonym på trykk.
Valgfri.
Mandag 25. september klokken 09.
13 - 21 år.
1000 - 3000 tegn (inkludert mellomrom). Vinneren får gavekort på XXL til en verdi av 600 kroner. Alle innlegg vi trykker, får et gavekort på 150 kroner.
Juryen består av Si ;D-redaksjonen, og vinneren publiseres uke 40.