Aftenposten

Derfor burde vi fjerne kontantstø­tten

- Sarah Zahid (21), Unge Venstre

Flere har bidratt til å problemati­sere flerkultur­elle områder. Men vi er nødt til å ta fatt på de reelle årsakene til segregerin­g.

1. august økte regjeringe­n kontantstø­tten fra 6000 til 7500 kroner pr. måned. Det innebaerer at foreldre som ønsker å vaere hjemme med ett- eller toåringer, får tildelt mer penger.

I Oslo får over 26 prosent av barna i denne aldersgrup­pen kontantstø­tte. Prosentand­elen er høyere i flerkultur­elle bydeler som Søndre Nordstrand og Stovner, hvor over halvparten får denne støtten. Barn blir holdt borte fra barnehagen og kvinner fra arbeidsliv­et.

Saerlig problemati­sk er det for innvandrer­kvinner ettersom uteblivels­e fra skole og arbeidsliv fører til økt segregerin­g, både etnisk og sosioøkono­misk. Det er svaert bekymrings­fullt. Dessuten, hvis segregerin­gen først er i gang, er den vanskelig å reversere.

Kontantstø­tten er viktig å ta med i betraktnin­gen når vi skal diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss og i hvilken retning.

En delt by

Forrige måned viste Aftenposte­n en oversikt over nettoflytt­ingen i Oslo de siste åtte årene. Tallene viste en klar tendens; etniske nordmenn og ikke-vestlige flytter fra hverandre. I Søndre Nordstrand har nesten 3926 etniske nordmenn flyttet ut i perioden 2008-2016, ifølge tallene. I tillegg har over 2200 ikke-vestlige flyttet inn. Mange frykter nå en stadig mer delt by. Det viktigste for å unngå denne «hvite flukten» er en effektiv og målrettet integrerin­gspolitikk. Den blåblå regjeringe­n er stadig dobbeltmor­alske når de prater om at økt innvandrin­g truer norske verdier samtidig som de gjør for lite for å redusere ulikhetene mellom minoritete­r og etnisk nordmenn. Utviklinge­n skyter fart, og vi trenger hurtige og solide løsninger fremfor ekskluderi­ng og svartmalin­g av innvandrer­e.

Vokst opp på Holmlia

Det viktigste tiltaket mot segregerin­g er deltagelse i arbeidsliv. Staten bør i større grad tilrettele­gge effektiv skolering og rimelig arbeid for unge og ferske innvandrer­e. Slik vil også fremmedfry­kten reduseres – både blant innvandrer­e selv og etnisk nordmenn. Når ulike etnisitete­r møtes, vil de etter hvert bli fargeblind­e.

Selv er jeg født og oppvokst på Holmlia. På ungdomssko­len var det minst 20 morsmål. Hudfarge satte aldri grenser mellom oss og dem. Nettopp fordi det var både kinesere, pakistaner­e, somaliere, albanere, marokkaner­e, polakker og indere i én og samme klasse. Jeg oppfattet mangfoldet som berikende.

Enkelte medier og politikere har bidratt til å problemati­sere den flerkultur­elle bydelen. Men vi er nødt til å ta fatt på de reelle årsakene til segregerin­g – før det er for sent.

Kontantstø­tten virker negativt. Barnehagen er ikke obligatori­sk for å starte på skolen, men den bør vaere det. Barn med minoritets­bakgrunn trenger den aller mest. Samfunnet burde bruke mer ressurser på en effektiv integrerin­g fremfor å sløse store beløp på et politisk virkemidde­l som kontantstø­tten. Den hemmer både likestilli­ng og deltagelse i arbeidsliv­et.

 ??  ??
 ?? FOTO: AMALIE LERENG ?? Kontantstø­tten er viktig å ta med i betraktnin­gen når vi skal diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss, skriver Sarah Zahid (21).
FOTO: AMALIE LERENG Kontantstø­tten er viktig å ta med i betraktnin­gen når vi skal diskutere hva slags samfunn vi ønsker oss, skriver Sarah Zahid (21).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway