Urovekkende vekst for tysk ytre høyre
VALGKAMPEN i Tyskland var kjedelig, for det var aldri tvil om at Angela Merkel skulle fortsette som kansler. Nok en gang klarte ikke sosialdemokratene å tilby et program og en kandidat – Martin Schulz – tyskerne kunne samle seg bak.
Selve valget ble likevel dramatisk. Merkels blokk CDU/CSU gjorde sitt dårligste valg siden 1949. Schulz’ SPD falt til sitt laveste nivå noensinne.
SPD HAR klokelig besluttet å forlate storkoalisjonen og gå i opposisjon. Merkel vil nå trolig regjere med liberale FDP, som gjorde et sterkt comeback i Forbundsdagen, og Die Grünen.
Mye oppmerksomhet er rettet mot den største valgvinneren, Alternative für Deutschland (AfD). I 2013 kom det da helt nye partiet like under sperregrensen på 5 prosent og ble ikke representert. Nå suser det inn i Forbundsdagen med 12,6 prosent og 94 mandater.
Eller snarere 93, kanskje enda faerre, for som vanlig med nye partier på ytre høyre fløy, herjes AfD av splittelse. Partiets leder og mest kjente politiker, Frauke Petry, meldte morgenen etter valget at hun ikke vil vaere del av partiets fraksjon i Forbundsdagen.
PETRY BEKJENTGJORDE sin beslutning etter at en annen av partiets toppfigurer, Alexander Gauland, hadde feiret valgseieren med å si at AfD «vil jage Merkel og hvem det måtte vaere» de neste fire årene.
Petry liker ikke slikt useriøst snakk og vil ha konsentrasjon om AfDs politiske saker, fremfor alt en strengere innvandrings- og integreringspolitikk.
Bruddet kom ikke helt ut av det blå. Som leder har Petry prøvd å presse ut rasister og andre ekstreme. Delvis av denne grunn, ble hun selv plassert på et sidespor i valgkampen.
NÅ ER SPØRSMÅLET om Petry blir en enmannsgruppe i Forbundsdagen, om hun melder seg inn i et annet parti eller om hun får følge av andre moderate fra AfD.
Inntil noe annet viser seg, er det naturlig å anta at de ytterliggående i AfD vil sette tonen for partiet – og for mange politiske debatter i Tyskland.
MÅLINGER VISER at innvandrings- og integreringspolitikken var den viktigste enkeltsaken for 44 prosent av velgerne. Det kommer til å prege prosessene i CDU og SPD, de to partiene som mistet flest velgere til AfD.
Mest akutt er situasjonen for sosialdemokratene, som – saerlig i det tidligere Øst-Tyskland – har mistet grepet om historiske kjernevelgere; fagorganiserte, arbeidere og arbeidsløse.
Løsningen for CDU og SPD er neppe å etterape AfD, men de gamle folkepartiene må tilby bekymrede tyskere troverdige svar på hvordan usikkerheten de opplever, kan avløses av større trygghet i møtet med fremtiden.