Skjevt om ME og MEbehandling

I et debattinnlegg i Aftenposten 22. september hevder Ola Didrik Saugstad at det er fastslått at kognitiv adferdsterapi (CBT) ikke har effekt ved ME. Han uttrykker seg som om ME-gåten nå er endelig løst og at det er fastslått «at ME/CFS er en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom som er sterkt funksjonsnedsettende, og at misforståelsen om at sykdommen er psykogen eller en form for somatisering må opphøre».

Ikke dekning for påstandene

Jeg antar at Saugstad vet godt at han ikke har dekning for påstandene, men gjennom reservasjonsløs bedreviterretorikk forsøker å overbevise om det motsatte. Han vet naturligvis at den eneste behandlingsformen som i tillegg til gradert treningsterapi har vist lovende effekt ved ME, er nettopp CBT.

Det faglige ståstedet Saugstad polemiserer mot, bygger på en biopsykososial sykdomsmodell som innebaerer at plager påvirkes av den plagedes egen oppfatning og tolkning, og at sosial situasjon og livserfaringer bidrar til det totale sykdomsbildet. Svaert få (hvis noen) vil kategorisk hevde at ME er «psykogen eller en form for somatisering», og like få vil avvise at ME kan tenkes å oppstå som følge av skader påført av ytre faktorer, for eksempel infeksjoner. I og med at diagnosen ME forutsetter at annen kjent årsak til sykdomsbildet er utelukket, er det ikke mulig å avgjøre hvilke faktorer som har betydd mest i det enkelte tilfellet.

Fratar pasienter tilbud og håp

I en biopsykososial sykdomsmodell blir Saugstads skille mellom behandling og mestring meningsløst. Én av flere årsaker til at effekten av CBT varierer, kan vaere at psykologiske mekanismer har varierende betydning. Det vet vi ikke. Ved å hevde at slike mekanismer alltid er underordnet og at mestring ikke kan vaere behandling, fratar Saugstad en rekke pasienter både et behandlingstilbud og håp.

Saugstad avviser også treningsprogrammet Lightning Process (LP). LP er i praksis en form for CBT. En helt fersk vitenskapelig artikkel i det velrenommerte tidsskriftet Archives of Diseases in Childhood, som utgis av British Medical Journal publishing group, konkluderer med at LP i kombinasjon med tiltak for å bedre søvn, samt gradvis økning i oppmøte på skole, i fysisk trening og i sosiale aktiviteter, var effektivt i behandlingen av mild til moderat ME hos ungdom. Artikkelen avviser samtidig at LP kan vaere skadelig.

Slik jeg ser det, benytter Saugstad professoral autoritet i et etisk tvilsomt forsøk på å fremme sin egen overbevisning og samtidig stanse en behandlingsform som kan ha gunstig effekt hos mange