De frykter at sønnen kan bli arbeidsufør etter grov mobbing og vold på skolen
Statsadvokaten påpekte en rekke mangler ved politiets arbeid. Nå etterforsker politiet mobbesaken på nytt, mer enn to år etter at den først ble anmeldt.
Det skulle gå fire år før gutten fortalte hva som skjedde på skolen i 2011. Da hadde han i lang tid gitt uttrykk for sterke, krampelignende smerter i endetarmen.
Kontoret for voldsoffererstatning, et statlig organ, har gitt ham erstatning fordi de finner det «klart sannsynliggjort» at følgende fant sted:
Mens to elever holder gutten nede, stikker en annen elev en spiss pinne i endetarmen hans. Pinnen hadde blitt brukt som
grillpinne dagen før.
Den syv år gamle gutten kommer hjem med sår og hull i buksen, men forklarer til foreldrene at han falt og slo seg.
Aftenposten har anonymisert gutten, familien og kommunen på grunn av hans unge alder og sakens karakter. Skolen og kommunen er fritatt fra taushetsplikten.
Flere anmelder mobbesaker
I Elevundersøkelsen fra 2016 svarer 6,3 prosent av elevene at de mobbes to–tre ganger i måneden eller oftere. Det tilsvarer ca. 40.000 elever på 1.–10. trinn.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus rapporterer om en økning i antall klagesaker som går på om brudd på opplaeringsloven, men det lages ikke statistikk over hvor mange mobbesaker som havner hos politiet.
Aftenposten har bedt de 12 politidistriktene i Norge om en oversikt over anmeldte mobbesaker fra 2012 til første kvartal 2017.
Resultatet viser en årlig økning fra 2012–2013, hvor det ble anmeldt 11 mobbesaker begge år, til 20 saker eller mer i 2014, 2015 og 2016. Tilsammen har nesten 100 slike saker blitt anmeldt i perioden.
Posttraumatisk stress
Da vi møter foreldrene i deres hjem på Østlandet, er de tydelig preget. Mor må ta pauser og gå ut av rommet mens far forteller hva gutten har opplevd.
– Det å gå i en så rå kamp mot skolen... Man føler seg maktesløs. Vi ville jo få til et godt samarbeid, men det har vaert vanskelig.
Hendelsen på SFO trekkes frem som den mest alvorlige fysiske enkeltepisoden i det foreldrene beskriver som et langt og vondt skoleløp preget av vold, trusler og verbal sjikane.
De forteller at sønnen har følt seg utrygg både i timen, i friminuttene, på vei til og fra gymsalen og på vei til og fra skolen. Foreldrene opplever at skolen har vaert redd for å bruke ordet mobbing og at de beskrev det som skjedde som episoder eller guttestreker.
– Hvor mange episoder må til for at man skal snakke om mobbing? spør mor.
– Jeg mener det fremstår som helt åpenbart at det var ubalanse i maktforholdet her og at skolen burde sett hva som skjedde. Hvis de avdekket noe, ble det bagatellisert, legger far til.
Familiens bistandsadvokat, Lene Tønset, mener skolen har hatt en altfor tilbakelent holdning i det hun beskriver som en «graverende sak».
– Jeg mener rektor og kommunen har brutt de pliktene de har etter opplaeringsloven ved at de hverken evnet å avdekke, forebygge eller forhindre at gutten fikk gjentatte brudd på sin rett til et godt psykososialt skolemiljø.
I 2015 så foreldre på skolebytte som siste utvei. Sønnen, som nå er ungdomsskoleelev, har fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse og sliter med ettervirkninger.
Blant annet derfor valgte foreldrene å ikke bare klage til Fylkesmannen, men også politianmelde kommunen, som er skoleeier, for brudd på opplaeringsloven. Det skjedde i 2015.
For foreldrene er det viktig at noen tar ansvar for det som har skjedd, og de skulle så gjerne sett at de fikk en beklagelse. De ønsker i tillegg å sette søkelys på saken for bidra til å forhindre at det skjer andre. Til slutt legger ikke foreldrene skjul på at dette også handler om å sikre guttens fremtid.
– Vi er bekymret for om han i det hele tatt blir arbeidsfør. Det er en relativt stor ryggsekk han sitter med.
Ikke grundig nok jobb
I fjor høst henla politiet saken, men foreldrene klaget. I vinter ba det aktuelle statsadvokatembetet politiet om å gjenoppta etterforskningen. De peker på flere mangler:
Statsadvokat Monica Krag Pettersen mener politiet henla saken på et for tynt grunnlag. Avhør av foreldrene, er bare ett av flere etterforskningsskritt hun etterlyste.
– De har ikke gjort en grundig nok jobb med tanke på å få frem opplysninger som er viktig for å ta stilling til tiltalespørsmålet i saken, sier Krag Pettersen.
Hun mener dokumentasjonen var mangelfull på flere områder, saerlig når det gjaldt gjennomføring av enkeltvedtakene, for eksempel sanksjonene som ble iverksatt overfor andre elever. De aktuelle elevenes elevmapper, samt elevmappen til fornaermede, ble også etterlyst.
Statsadvokaten ser seg også nødt til å påpeke at politiet må innhente dokumentasjonen foreldre sitter på, samt avhøre dem.
– Tilstrekkelig opplyst
Politiadvokat Jon Andre HvoslefEide skriver i en e-post at saken ble prioritert svaert høyt. At foreldrene ikke ble avhørt i første omgang, begrunner han slik:
– Vi mente saken var tilstrekkelig opplyst uten avhør av foreldrene. Vi hadde foretatt en rekke andre avhør i saken, og hele etterforskningen var basert på en grundig og omfattende anmeldelse som var inngitt på vegne av foreldrene med deres syn på saken.
– Hva tenker dere om at statsadvokaten krevde gjenopptagelse av saken?
– Det har vi respekt og forståelse for, og vi er nå i gang med ytterli-