Enige om å forhindre at flere i Oslo får eiendomsskatt
Rundt 28 prosent av boligeierne i Oslo betaler eiendomsskatt i år.
Det viser kommunens beregninger. Slik blir det også til neste år. Byrådspartiene Ap, SV og MDG er enige med Rødt om å øke bunnfradraget før skatten slår inn med 600.000 kroner – fra 4 til 4,6 millioner.
Hadde de ikke gjort endringen, ville rundt 37 prosent av boligene i Oslo fått eiendomsskatt til neste år. Årsak: prisveksten på boliger.
– Vi gikk til valg på en moderat eiendomsskatt, åpnet Raymond Johansen med da han sammen gruppelederne fra Ap, SV, MDG og Rødt presenterer enigheten.
– Mest moderate i landet
Når de nå endrer skatten, mener byrådslederen at de ivaretar intensjonen sin.
– Oslo har den mest moderate eiendomsskatten i landet. For eksempel er bunnfradraget i Bergen på bare 850.000 kroner, sier han.
– Dere gikk til valg på at 22 prosent skulle få eiendomsskatt. Hvorfor ikke øke bunnfradraget så mye at man kommer tilbake til den andelen?
– Det vi lovet, var 4 millioner i bunnfradrag og 3 promille i som skattesats. Så anslo vi ut fra boligverdiene i 2013 at det ville ha gitt en eiendomsskatt på omtrent 22 prosent av boligene i 2015. Etter det har boligverdien skutt i vaeret. Vi mener vi fortsatt ligger på et svaert moderat nivå når vi justerer satsen. 4,6 mill. er et betydelig bunnfradrag.
Johansen påpeker at hverken han eller byrådspartiene er ansvarlige for at Oslo har hatt en historisk høy boligprisvekst de siste to årene.
To års etterslep
Eiendomsskatten i Oslo er basert på tall for boligverdi fra Skatteetaten. Men disse tallene har et etterslep på to år. Så prisveksten i 2016, hvor boliger i Oslo i snitt steg med utrolige 23,3 prosent, slår først ut på eiendomsskatten i 2018.
På grunn av utregningsmåten betyr et bunnfradrag på 4,6 mill. at boliger med skatteverdi under 5,75 mill. helt slipper skatt.
Men de som allerede betaler skatten, må belage seg på å betale mer til neste år. Det skyldes at boligprisveksten for disse boligene har vaert større enn økningen i bunnfradraget.
En bolig verd 6 mill. (2017-tall) har i år fått 3000 kr i skatt. Til neste år får den samme boligen ca. 4900 kr i skatt.
En bolig verd 10 mill. (2017-tall) har i år fått 15.000 kr i skatt. Til neste år får den samme boligen ca. 19.500 kr i skatt.
Tar inn 1,5 mrd
Onsdag legger byrådet frem sitt forslag til kommunebudsjett for 2018. Enigheten om å endre eiendomsskatten var ønskelig for byrådet å få på plass før dette, siden den ligger som premiss for budsjettet.
Totalt vil kommunen ta inn cirka 1,57 milliarder kroner i eiendomsskatt til neste år. Cirka én tredjedel kommer fra bolig, to tredjedeler fra naeringseiendom. Hvis bunnfradraget ikke hadde blitt endret, ville kommunen tatt inn ca. 160 millioner ekstra.
Forhandlet siden mai
Da de fire partiene forhandlet på Østmarksetra for to år siden – om en byrådserklaering og samarbeidsavtale – spikret de egentlig en modell for skatten for hele fireårsperioden.
Den gang ønsket SV en mer omfattende skatt, men måtte gi tapt for Ap og Rødt, som begge gikk inn for modellen det til slutt ble enighet om. Når de nå gjør endringer, er det også aller første gang de endrer avtalene fra Østmarksetra.
Rødts ferske gruppeleder, Eivor Evenrud, understreker at justeringen av eiendomsskatten har vaert viktig å få på plass også for Rødt.
– Vi har hele tiden hatt en moderat skatt som standpunkt, vi tok kontakt med om det i vår, sier hun.
Samtalene mellom de fire partiene har pågått helt siden mai, ifølge Raymond Johansen. På samme tid var representanter for byrådspartiene flere ganger ute og forsvarte skattemodellen i mediene.
– Det sier noe om klimaet internt på vår side at vi kan forhandle om slikt som dette over tid – for så å bli enige. Det hadde selvsagt vaert spennende å slenge ut dette som et valgkamputspill, men det ønsket vi ikke, sier byrådslederen, som avslutter med å slå én ting fast:
– Det er ikke planlagt noen ytterligere endringer av eiendomsskatten I denne økonomiplanperioden.