Mener Jensen lokket dem i en felle – vil ha saken gjenopptatt
Flere av de dømte i den såkalte flydroppsaken i 1994 øyner nå nytt håp etter at politimannen Eirik Jensen ble funnet skyldig av Oslo tingrett.
De narkodømte i flydroppsaken mener Jensen brukte Gjermund Cappelen for å lokke dem i en felle.
Gjenopptakelseskommisjonen avviste så sent som i mai 2016 en begjaering om gjenopptagelse fra Gunnar Evertsen og Hilmar Bertheussen. Etter dommen mot Jensen øyner de to et nytt håp om å få saken sin opp. Evertsen ble dømt til 15 års fengsel for smugling av amfetamin med småfly fra Nederland, mens Bertheussen ble dømt til 8 år og 6 måneders fengsel. «Nordlandsmafiaen» ble gjengen deres kalt.
Den såkalte flydroppsaken ble avslørt i en aksjon ledet av Eirik Jensen. Da en bag med 13 kilo amfetamin ble droppet fra et småfly, lå politiet i buskene. Smuglerne, deres medhjelpere, samt piloten, ble arrestert i timene som fulgte.
– Jeg arbeider nå med en ny begjaering om gjenopptagelse. Grunnlaget er at Evertsen og Bertheussen mener det er brukt ulovlige politimetoder og provokasjon gjennom et samspill mellom politimannen Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, sier advokat Bjørn Haugen.
Både den Europeiske menneskerettighetsdomstol og Høyesterett har fastslått at ingen kan straffes for lovbrudd som er fremprovosert av politiet. Evertsen og Bertheussen har derfor håp om at en ny rettssak kan føre til frifinnelse.
Retten avviste provokasjon
At provokasjon og Gjermund Thorud (Cappelens davaerende navn) var et tema da flydroppsaken var oppe i Eidsivating lagmannsrett, kommer klart frem i dommen fra oktober 1994.
Bertheussen forklarte i retten det han hadde sagt til politiet, at amfetaminet ble fremskaffet av en nordmann som hadde en spesiell bil, som måtte vaere Thorud. Politiet hevdet i lagmannsretten den gang at de ikke klarte å finne ham.
I dommen avviste lagmannsretten at det forelå noen provokasjon, slik forsvarerne hadde argumentert med: «Den bevisførsel som har funnet sted, tilsier ikke at det foreligger noen rimelig og fornuftig tvil om at provokasjon skal ha funnet sted ved noen anledninger.»
Under rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen tidligere i år, kom det frem at Cappelen fikk 70.000 kroner av politiet for sin bistand i flydroppsaken. Det kom også frem at det var Jensen som ledet politiaksjonen.
Beløpet var det høyeste beløp som er utbetalt til en informant, og det var klarert av den davaerende narkotikasjefen i Oslo-politiet, forklarte Jensen.
Møttes bare måneder før
Hilmar Bertheussen forteller at han sammen med Evertsen traff Gjermund Thorud bare noen måneder etter at denne var vervet som informant av Eirik Jensen.
– Han ble vervet i mars 1993, i juli ble han satt inn som provokatør – og i oktober satt vi i fengsel, sier Bertheussen i dag.
Han forteller at det var Thorud som tilbød dem, og skaffet, amfetamin av god kvalitet, fordi han hadde gode kontakter i Nederland. Han mener at det må vaere andre som har vaert utsatt for det samme: At politiet lokket med narkotika, satte opp en felle og deretter arresterte dem.
– Hvis vi får en uavhengig gransking av alle de sakene Jensen har jobbet med, kan dette komme frem, mener Bertheussen.
Han har brutt med en lang karrière med kriminalitet og rusmisbruk, og driver i dag med fiske av kongekrabbe i Finnmark.
Krevde Cappelen avhørt
Fridtjof Feydt er en av landets mest erfarne strafferettsadvokater, og har i flere tiår hatt sitt virke som forsvarer i Oslo. Da flydroppsaken var oppe i lagmannsretten, var han en av forsvarerne. Med forbehold om at han husker riktig så mange år etterpå, forteller han hva som skjedde da saken ble behandlet der.
– Det kom frem opplysninger både i dokumenter og forklaringer om at det var en norsk person som hadde spilt en ikke uvesentlig rolle når det gjaldt planlegging og tilrettelegging, sier Feydt.
Vedkommende var ikke navngitt, og det var en ganske dårlig beskrivelse av ham. Men så kom det en opplysning om at han kjørte i en 16 ventilers Golf, som det var få av i Norge på den tiden. Det ledet oppmerksomheten hans til Cappelen.
Feydt krevde da at politiet skulle etterforske mer, avhøre personen og fremstille ham i retten, slik at han kunne vitne.
– Vi ventet og ventet, men politiet greide ikke å få tak i ham, merkelig nok. Da sa retten at de ikke kunne vente lenger. Vi måtte derfor prosedere på at det forelå provokasjon, men uten å ha noe konkret. Etter at dom var avsagt, ble vedkommende heller ikke forsøkt avhørt, så vidt vi vet, sier Feydt i dag.
– Det kan ha vaert en lovlig provokasjon, men hvis det var en ulovlig provokasjon, kan den ha ført til mange års fengsel urettmessig. Det er fint at noen prøver å få avdekket dette, legger han til.