Kurderne vil løsrive seg, men det kan bli dyrt
Til tross for et enormt press fra omverdenen har kurderne i Nord-Irak valgt å gjennomføre folkeavstemningen.
5,2 millioner mennesker hadde i går anledning til bruke stemmeretten om løsrivelse fra Irak.
– Vi har ventet i 100 år på denne dagen, sa Rizgar, en mann i køen ved et stemmelokale i en skole i Erbil til Reuters. Erbil er den største byen i Kurdernes regionale selvstyremyndighet (KRG), som kurderne selv kaller for Kurdistan.
Med 100 år viser Rizgar trolig til det som skjedde etter 1. verdenskrig, da kurderne var det største folket i det fallerte ottomanske riket som ikke fikk en selvstendig stat.
Må forhandle
Men selv om kurderne i Nord-Irak har hatt et utstrakt selvstyre gjennom flere tiår, og selv om det skulle bli et solid flertall for selvstendighet, så er det ingen automatikk i at Kurdistan blir erklaert som en selvstendig stat.
Folkeavstemningen er ikke bindende, men skal gi regionens leder Masoud Barzani ytterligere ryggdekning til å forhandle om løsrivelse.
Barzani sa på en pressekonferanse søndag at han regnet med et solid ja-flertall. Han sa forhandlingene med Bagdad om løsrivelse kunne ta et par år og at denne tidsrammen kunne bli forlenget hvis forhandlingene var vennligsinnede, melder Reuters.
Iraks statsminister Haider al-Abadi har tidligere truet med å gripe inn militaert hvis avstemningen gjennomføres. Folkeavstemningen er også blitt sterkt kritisert av Iran, Tyrkia, Syria, USA og andre vestlige stormakter, som frykter at den kan utløse ytterligere uroligheter i Midtøsten.
Problemer med naboene
Et erklaert uavhengig Kurdistan kan få en saerdeles trang fødsel. For det første vil resten av Irak motsette seg at kurderne erklaerer uavhengighet.
For det andre har Kurdistan knapt noen venner i nabolaget. Iran stanset søndag alle direkte flyvninger til Kurdistan. Bagdad har bedt alle land om å stanse direkte oljekjøp fra den autonome regionen og forlanger at kurderne gir fra seg kontrollen over alle grenseposter mot Iran, Tyrkia og Syria.
Kan stoppe eksporten
Saerlig Tyrkia har vaert spesielt truende, siden de har en voldelig kurdisk opprørsbevegelse innenfor sine grenser. Landet som forsyner kurderne med 70 prosent av alt de trenger, truer med å fryse all eksport og å stanse all import av olje og gass, skriver Hurriyet.
Saerlig alvorlig for kurdernes økonomi ville det vaere hvis tyrkerne stanser den eksporten av olje og gass som i dag går ut gjennom Tyrkia.
Tyrkia planlegger også å legge press på regjeringen i Bagdad og Iran for å få dem til å innføre lignende tiltak mot kurderne, skriver Hurriyet.
Økonomien i Nord-Irak er allerede anstrengt på grunn av flere år med vanskelig samarbeid med Bagdad og en utmattende krig mot Den islamske staten.
Oljen er avgjørende
Utsiktene til fremtidige olje- og gassinntekter er store i Nord-Irak. De produserer allerede 650.000 fat olje pr. dag og har ambisjoner om å øke produksjonen til 1 million fat pr. dag innen 2020, skriver Reuters.
Men først må man få oljen opp og deretter få solgt den. Oljeselskapene som har etablert seg i NordIrak, har allerede hatt problemer med å få ut pengene for oljen de har eksportert, siden betalingen har foregått gjennom Bagdad, forklarer sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.
– Vi har sett før at olje er blitt brukt som et våpen, og det kan bli gjort alvor av truslene om å stanse oljeeksporten, tror Saltvedt.
Usikkerheten om hva som kommer til å skje, kan også hindre vekst i økonomien i Nord-Irak. Investeringer som uteblir i oljesektoren, kan legge en brems på hele økonomien.
Det forelå ingen resultater av avstemningen da Aftenposten gikk i trykken.