«Vi mister enormt mange talenter til skader, prestasjonsangst og press fra foreldre»

Unge spilleres såre historier om frykt for å mislykkes, press fra omgivelsene, skader og misunnelse, inspirerte den tidligere landslagsspilleren.

Anja Hammerseng-Edin spilte for Norge i mange år. Etter siste sesong sa hun farvel til håndballen og klubben Larvik, som har vaert en seiersmaskin i årevis.

Nå har hun skrevet bok: Talentets indre kamp. Den handler om de unge talentene, men også deres foreldre og trenere.

– Jeg har møtt mange voksne med store ambisjoner for akkurat sitt barns talent og ikke minst unge som er redd for at relasjonen til foreldrene svekkes hvis de slutter med idretten, sier Hammerseng-Edin.

Som trener på flere håndballskoler, autografskriver etter kamper og foredragsholder, er hun kommet i naer kontakt med unge, håpefulle spillere. Hun påpeker at det er enormt mye positivt.

Men det Hammerseng-Edin også har opplevd, er at det under overflaten kan skjule seg vanskelige følelser.

Det kan vaere mangel på motivasjon, tanker om at utøveren ikke er god nok eller forventning om at man skal komme raskt tilbake etter skade for å redde laget.

Hun mener at det snakkes altfor lite om hvordan de unge egentlig har det, men at det finnes noen verktøy som kan gjøre samtalen lettere og ikke minst føre til at yngre får det bedre.

– Vi mister enormt mange talenter til skader, prestasjonsangst og press fra blant annet foreldre, sier HammersengEdin.

Talent eller ikke?

Men hva er egentlig et talent?

Akkurat det ordet er HammersengEdin ikke så glad i, i alle fall ikke slik det vanligvis brukes: Noen som utmerker seg i dag og som blir ansett som gode.

– Mange glemmer ordet «ennå», sier Hammerseng-Edin.

Hun vil at de unge skal tenke slik: «Jeg er kanskje ikke så god ennå, men jeg kan bli det hvis jeg trener godt».

Hun mener at det er feil å peke på såkalte talenter, de som ofte utmerker seg fordi det er høye, raske, født tidligere på året og dermed mer utviklet enn lagkameratene. Hun tror også at trenere, både bevisst og ubevisst, kan gi slike «talenter» mer oppmerksomhet og spilletid.

– Allerede her blir det gjort en feil, som i verste fall fører til at mange faller fra. Dersom vi skaper en genuin interesse for at spillere skal utvikle seg istedenfor å bruke tid på å definere hvem som har talent, eller ikke, vil vi etter min mening kunne fostre flere gode spillere i Norge. Da får vi spillere som trener fordi de har en sterk indre motivasjon, ikke fordi treneren sier det.

Plutselig var de andre like gode

Selv ble Anja Edin ansett for å vaere et kjempetalent, og hun var vant til å vaere best i moderklubben i Telemark. Sjokket var derfor stort da venninnene begynte å ta henne igjen i 13-årsalderen.

Da gir noen opp. De tåler ikke motgangen, det «bare» å vaere en helt vanlig spiller. Derfor oppfordrer Hammerseng-Edin trenere til å vektlegge når spillere er utforskende, nysgjerrige, treningsvillige, modige og samarbeidende.

– Som unge og voksne er det mulig å ha to tankesett, laerende og dømmende. Hvis jeg er dømmende, det vil si mer opptatt av å beskytte meg selv, for ikke å avsløre svakheter, er det tryggere å kaste ballen til en annen, enn å ta ansvar selv. Hvis man tenker at det handler om laering, vil man gjøre en feil, men vaere innstilt på at det skal forbedres til neste gang.

Anja Hammerseng-Edin har både hatt og møtt mange ulike trenere i årenes løp. Hun kjenner til brølapene på sidelinjen, de som skjeller ut sitt eget lags spillere og gjerne også dommerne. Hun vet også at det finnes mange gode trenere som gir spillerne ansvar og bidrar til at de får mestringsfølelse.

– Jeg har pratet med trenere som skryter av at miljøet i deres lag er så godt, men så viser det seg at det ikke stemmer. Det har isteden vaert en kjempefryktkultur som gjør at spillerne svarer det de tror treneren vil høre.

– Sier lite om fremtidig suksess

Førsteamanuensis Christian Thue Bjørndal ved Norges idrettshøgskole tok så sent som 29. juni doktorgrad på talentutvikling i håndball.

32-åringen vet godt at unge mennesker utvikler seg i helt ulikt tempo.

– De responderer ulikt på ulike typer miljø, trening og relasjoner. Spesielt i ung alder er nåvaerende prestasjon en svaert dårlig indikator på fremtidig suksess. Alle fornuftige trenere og voksne mennesker nikker og er stort sett enige i dette når det blir diskutert i ulike forum, men det er nødvendigvis ikke er slik i praksis, sier han, og fortsetter:

– Derfor finner jeg Anjas kommentar om at dette også påvirker trenere og ledere ubevisst, som ekstra treffende. Disse ubevisste prosessene er jo svaert hårfine mekanismer som det krever en ekstra innsats for å erkjenne og reflektere over, men som ofte får innflytelse på hvilke opplevelser barn og unge får i og gjennom idretten.

Thue Bjørndal opplyser at funn bygger opp om det forfatteren forteller:

– Utfordringen er ofte todelt. De som ikke ligger langt nok fremme i egen utvikling, får ikke den samme oppmerksomheten og stimuli som de som utvikler seg raskere eller tidlig. De som ligger lengst fremme i utvikling, laerer for sent å hanskes med utfordringer og motgang. Dette kan oppleves som overveldende når det først kommer.

– Feil ord kan ødelegge mye

Yngvar Ommundsen, professor i idrettspsykologi ved

NIH, sier at forskning på feltet både i skole og idretten viser at laerere og trenere må gi barna forståelse av at de kan nå langt og laere nye ting bare de øver og jobber med saken. Innsats lønner seg.

– Hvis en trener signaliserer til en spiller at det ser ut til at han/ hun ikke kan bli noe saerlig og dermed trekker konklusjoner for tidlig, vil det smitte over på de unges selvforståelse.

Det handler om heller å gi ungene et optimistisk tankesett, viser forskning på dette feltet, der man tar for seg ferdigheter når det gjelder ulike aktiviteter.

– Foruten trenere synes det som om foreldrene kan ha stor påvirkning?

– Ja, en kjempeviktig rolle når det gjelder hvordan de gir sine barn tillit og tro og dermed bygger dem opp. Er mor og far oppmuntrende, går det mye bedre enn å si: «Jeg tror vi gir oss med fotballen, for det ser ikke ut til at du fikser det».

Forsker på talenter

Siv Gjesdal, stipendiat på NIH, har forsker på motivasjon i breddefotballen.

– Talentbegrepet er man ganske negativ til å bruke. Det blir feil å definere en 14-åring som et talent, fordi slikt press kan gi uheldige bivirkninger. Vi vet at press fra trenere og foreldre kan undergrave indre motivasjon. Dersom unge skal satse på en idrett, som for eksempel

Jeg har møtt mange voksne med store ambisjoner for akkurat sitt barns talent og ikke minst unge som er redd for at relasjonen til foreldrene svekkes hvis de slutter med idretten

Anja Hammerseng-Edin