Tam Tommi i Torggata
– London, Roma, Berlin, København, Lyngby, Århus, Malmö ... Og tre steder i Oslo. Islandske Tommi’s utvider stadig vekk. Jeg likte godt da de åpnet i Skippergata. Beliggenheten var ikke noe saerlig, men naert nok til T-banen og burgerne kunne måle seg med både Munchies og Illegal, sier Spisevennen idet vi setter oss ved vindusbordet ut mot Torggata.
Bordvenninnen er et kvarter forsinket og har bedt oss bestille en kyllingburger med søtpotetfries for henne.
Interiøret er av vanlig Tommi’s-
merke: Et relativt nedstrippet lokale med plank, gjerdenetting over disken, en discokule som blinker i taket og rapmusikk som dundrer i høyttalerne. Vi kikker på gamle kinoplakater mens vi venter på at kokken skal bli klar med bestillingen vår.
Ting tar tid
Det skal vise seg å ta sin tid.
– Du går ikke hit hvis du har det travelt, sukker Spisevennen etter naermere 20 minutter.
– Men der kommer Bordvenninnen, så hun får i hvert fall varm mat.
Det virker som om vi er kommet på et travelt tidspunkt, og de to på jobb sliter med å få unna bestillingene. To menn i det ene hjørnet begynner å se på klokken og strekker hals for å se om det kommer noe fra kjøkkenet.
– Nå tror jeg det er vår tur, sier Spisevennen. Men maten skulle til noen andre.
– Det ser ut som om man kan bestille levering på døren. Det hadde kanskje vaert lurt, sier Bordvenninnen, som har sittet og sett på de mange lappene av kartong som henger rundt disken.
Tamt, tørt, trist
– Endelig! sier Spisevennen, som er blitt rastløs av all ventingen. Han bretter raskt opp papiret rundt cheeseburgeren og tar to store biter.
– Dette var tørre saker.
Selve burgeren er pent rosastekt og det store salatbladet er knasende friskt, men kjøttet mangler saftighet og brødet er i tørreste laget. Tomatskiven piffer opp smaken, men dressingen er nesten fravaerende.
Bordvenninnen er enda mer skuffet.
– Denne kyllingen er veldig tørr, men søtpotetfrisene er smakfulle.
– Det er ikke de vanlige friesene, sier Spisevennen. – De er tynne, smakløse og minner om de man får på McDonalds.
Jeg går til disken og kjøper to typer dressing: Tommi’s spesialsaus og majones.
– Det hjalp litt, men Tommi-sausen er også litt tam. Jeg lager en mye bedre på kjøkkenet hjemme, mener Spisevennen.
Billig, men ...
Da vi spiste på Tommi’s burger i Skippergata, var det en helt annen matopplevelse: Den gangen var burgeren en stor, saftig puck og det smakte mer av den.
– Har man begynt å fire på kravene etter som man har åpnet flere filialer, spør Spisevennen. Oslo har tre Tommi’s-avdelinger. Det er flere enn de andre byene i Norden og Europa der de har åpnet.
Men denne Tommi’s-avdelingen kan ikke hamle opp med steder som Troy’s og Munchies, som også ligger i Torggata.
– Jeg mener å huske at Wünderburger, som ligger nesten ved Hausmanns gate, også hadde mer futt, sier Spisevennen.
Til forsvar for Tommi’s er at man får mye fries for pengene, og hvis man tar Offer of the Century-menyen med burger, fries og mineralvann, koster det like mye som bare én burger flere andre steder i byen.
– Det er konkurransefortrinnet deres, mener Bordvenninnen. – Og den sentrale beliggenheten.
Dagobert