Spyttet vårt er livsviktig
Du kan bli så tørr i munnen at det handler om liv og død.
Munntørrhet er et underkommunisert folkehelseproblem.
Som klinikere og forskere ved Det odontologiske fakultet, har vi gjennom en årrekke observert at utallige pasienter som kreftpasienter, revmatikere og eldre, tidvis lever med store plager som følge av munntørrhet. Vi mener dette er et stort folkehelseproblem som ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i samfunnet eller hos våre helsemyndigheter.
Lite hjelp å få
Selv om mange er berørt av munntørrhet, er det lite hjelp å få. Det er primaert to grunner til det: For det første er det lite kunnskap hos helsepersonell om betydningen av å opprettholde god munnhelse hos pasienter som behandles for andre sykdommer. For det andre finnes det i dag ikke effektive behandlinger med langvarig virkning mot lidelsen.
Det viktige spyttet
Spyttproduksjonen aktiveres via det autonome nervesystemet. Når man tygger eller smaker på noe surt eller søtt, sendes nervesignaler til hjernen som slipper ut signalstoffer som binder seg til reseptorer på spyttkjertlene. Reseptorene gir beskjed om at det skal settes i gang transport av salt som så trekker med seg vann. På denne måten er spytt klart til å fraktes via utførselsganger i kjertlene og ut i munnhulen.
Det er flere årsaker til at spyttutskillelsen reduseres. Mange vanlige medisiner binder seg til reseptorene og hindrer at spytt dannes. Bestråling for å behandle kreft i hode-halsområdet ødelegger de spyttproduserende cellene, mens i den revmatiske sykdommen Sjögrens syndrom invaderes spyttkjertlene av hvite blodlegemer.
Sjögrens syndrom er en autoimmun sykdom som innebaerer at immunsystemet misforstår og angriper egne celler og organer. De organene som blir hardest angrepet er spyttkjertler og tårekjertler, noe som fører til tørr munn og tørre øyne.
Det er hovedsakelig kvinner etter overgangsalderen som får sykdommen, men også barn, yngre kvinner og menn kan rammes.
Plager uten diagnose
Sjögrens syndrom diagnostiseres ved at man kartlegger tørrhetssymptomer fra øyne og munn og det tas spyttprøver og blodprøver der man ser etter spesielle antistoff som er typiske for sykdommen. Flertallet av pasientene har slike antistoffer. For mange er det likevel nødvendig å ta en spyttkjertelbiopsi for å stille diagnosen. Diagnostisering av Sjögren er en omstendelig affaere; det tar i snitt ni år.
Selv om vår og andres forskning grundig har dokumentert de plager som Sjögrens-pasienter har med munntørrhet, viser en artikkel vi nylig publiserte i Scientific Reports et bekymringsfull faktum. En gruppe pasienter med tørre øyne og tørr munn som ikke oppfyller kravene til Sjögrendiagnosen, hadde like store subjektive plager som Sjögrenpasientene. Denne gruppen har generelt fått svaert liten oppmerksomhet selv om den er langt større i antall enn Sjögrenpasientene. Dette indikerer at det trolig er flere pasientgrupper som lider av munntørrhet enn vi har oversikt i dag.
Kreftpasienter
En annen pasientgruppe som kan oppleve redusert livskvalitet forårsaket av munntørrhet er kreftpasienter. De er spesielt utsatte for bivirkninger og komplikasjoner i munnhulen som kan vaere relatert både til kreftsykdommen i seg selv og behandlingen.
De fleste tenker på kvalme som den mest plagsomme bivirkningen ved kreftbehandling, men forskning viser at cellegift, kirurgi, strålebehandling og stamcelletransplantasjon kan gi så alvorlige bivirkninger og komplikasjon i munnhulen at behandlingen må endres, utsettes eller i verste fall avsluttes. Strålebehandling mot spyttkjertler kan med selv små doser føre til permanent skade av kjertelfunksjonen.
Naering via sonde
Kreftpasienter kan bli så tørre i munnen at de får store problemer med å spise, snakke og svelge. Noen ganger er plagene i munnhulen så store at de må få naering via en sonde. Kreftpasienter kan også oppleve såre slimhinner og infeksjoner som skyldes bakterier, sopp eller virus. Hos noen pasienter kan en infeksjon bli så alvorlig at den fører til store smerter og vevsødeleggelse, med risiko for livstruende blodforgiftning. Komplikasjonene kan vaere så alvorlige at kreftbehandlingen må