Stygt og umotivert i Oslo sentrum
I de siste par måneder er det utplassert elementer i Oslo sentrum som savner sidestykke i design, plassering og motivering. Tiltaket er en del av «bilfritt byliv» og fremstår som overfladisk, påtatt og fremmed, løsrevet fra de byrom tiltakene er ment å støtte og berike. Det må vaere lov å spørre om hva overdimensjonerte tømmerkonstruksjoner, fargeprikker på asfalten og rustne (underdimensjonerte!) blomsterkasser i jern har med trivsel og nennsom håndtering av verdifulle byrom å gjøre?
Øvre Slottsgates begynnelse preges av praktbygget til Christiania Sparebank. Gaten starter fra byens best bevarte historiske plass, Christiania torv. I tillegg til at det er mange biler fremdeles, skjemmes gaten nå av tømmer i mastodontiske dimensjoner hinsides konstruktive og estetiske formål. Ved det såkalte «langbordet» skal du kunne spise lunsj, arbeide og ha sosiale eller profesjonelle møter. Dette i en by hvor man ni måneder i året ikke frivillig setter seg noe steds utendørs!
I Tordenskjolds gate er det nesten verre. Under det grufulle overhenget til Heidi’s
Bier Bar i beiset treverk, som aldri kan eller burde ha vaert godkjent av noen bygningsmyndighet, er det nå plassert små blomsterkasser i rustne jernplater flankert av uformelige benker. Det hele ser naermest komisk ut i sine manglende proporsjoner og motivering ut fra gateløpets dimensjon og funksjon.
Dette koster millioner. Etter stortingsvalget har noen begynt å vurdere om valgordningen bør endres. 20. september gir J.K. Baltzersen uttrykk for at vi bør gå tilbake til flertallsvalg i enmannskretser. Jeg er sterkt uenig.
De to største partiene fikk ved siste valg litt over 50 prosent av stemmene. Det betyr at nesten halvparten av velgerne ikke ville føle seg representert på Stortinget om disse to skulle vaert representert alene. Realistisk sett hadde kanskje Frp og Sp fått et par mandater hver.
Jeg vil heller ha en valgordning som garanterer politisk mangfold på Stortinget. Det er ingen ulykke med ni partier. Nye, små partier kan bringe frem nye ideer og tanker og kanskje vokse seg store.
Det snakkes nå om å slå sammen 19 fylker til 10–11 regioner. Da er det naturlig at hver region utgjør en valgkrets. Videre bør sperregrense, utjevningsmandater og arealtillegg avskaffes. Med store valgkretser vil småpartier fremdeles kunne bli representert.
Det er likevel mulig å få en handlekraftig regjering. Det har aldri vaert så vanskelig å sette sammen en koalisjon i Norge at det har ført til regjeringslammelse.
Ved en feil sto Annie Søgaards navn oppført i gårsdagens fødselsdagsoversikt. Søgaard, som i en årrekke var generalsekretaer for UNICEF Norge, døde i fjor.