Hvor mange flere unge må dø før vi tar affaere?
Etter å ha sett Brennpunkts dokumentar om Arnar og Mia er det bare én følelse jeg sitter igjen med: Jeg er sint. Sint på dem som mobber, sint på skolen og sint på systemet. Hvor mange flere unge må dø før vi tar affaere?
Med tanke på hvor mange barn som går på skolen med en vond klump magen, som vet hvordan skoledagen kommer til å bli, hvorfor får vi ikke til endringer som faktisk vil gjøre dagen deres bedre?
VG fortalte for noen år siden historien om Odin, som døde i 2014, bare 13 år gammel. Her slet foreldrene med å få kontakt med skolen og opplevde at ting tok for lang tid. I noen tilfeller svarte de ikke i det hele tatt, og om de først svarte, så var det ofte noe som lignet dette: «Vi har satt i gang tiltak, og vi følger det tett opp».
Men det hjelper ikke å sette i gang tiltak hvis de ikke fungerer. Gruppesamtaler med de involverte, helsesøster, spesialklasser: Alt dette er blitt prøvd, men ingenting har hjulpet, har det vel? Vi sitter fortsatt med flere liv som er blitt borte, så altfor tidlig.
Unge mennesker blir slått, sparket, satt fyr på og truet. Hadde det vaert et voksent menneske som hadde blitt utsatt for dette, hadde vi ikke da gått til politiet? Arnars mor gikk til politiet, men fikk bare til svar at dette var en sak for skoleledelsen. Selvfølgelig kan ikke et barn under den kriminelle lavalder straffes på lik linje som en voksen, men i mine øyne så fungerer det ikke med en streng tale fra rektor.
Misforstå meg ikke, foreldre og skoleledelsen må også ta tak i dette. Men burde de ikke heller fokusere på at slike ting ikke skjer i første omgang? Barn er barn, og selvfølgelig vil det alltid vaere uoverensstemmelser, og alle vil heller ikke passe sammen som venner. Men når foreldre ikke ser noen annen utvei enn selv å patruljere skolegården for å passe på sitt eget barn, da er det noe grunnleggende galt med hele systemet.