Petter Ludvig Steina

Petter Ludvig Steina ble 48 år. Han døde 19. september 2017 mens han sov på hospitset i Dalsbergstien i Oslo, fordi kroppen hans var utslitt. Han solgte i mange år =Oslo fra sitt faste hjørne i Hegdehaugsveien og var et kjent ansikt i bybildet. Jeg har fulgt ham fra sidelinjen et kvart århundre. Han var en av dem du merker deg.

Petter snakket med folk. Han hadde humor. Selv om den til tider var ganske mørk, var det også en varme og tilstedevaerelse i den. Helt siden oppveksten på Røa har Petter vaert vilter og fryktløs. Han påtok seg skylden for guttestreker han ikke var alene om. Han klatret høyest, gikk foran og var et sjarmerende og sosialt midtpunkt.

Petter begynte med hasj tidlig i tenårene og kombinerte det med strålende resultater på ungdomsskolen. I fortsettelsen valgte Petter miljøer der grensen til tyngre stoffer var uklar, vag og etter hvert ble passert. Prisen Petter betalte var psykiske lidelser som gjorde vondt så utrolig mye verre.

Petter var oppegående. Etter en årrekke som narkoman kunne han vinne i Trivial Pursuit. «Men for f …, jeg følger jo med, da», forklarte Petter for sin akademiske familie etter julens kunnskapsoppgjør. En familie som alltid var glad i ham og som gjennom hele livet hjalp og støttet ham – når det var mulig.

Petter hadde også innsikt i sin egen situasjon. «Fortell ungene dine om meg», sa han, «slik at de skjønner at de må leve med sine valg.» Petter skrøt av gjengen som jobber på Dalsbergstien og i feltsykepleien. Skikkelig bra folk, sa han. Petter satt aldri inne for alvorlige forbrytelser. Han gjorde det han måtte for å overleve, men ikke mer.

Noen uker før Petter døde falt han i koma. De indre organene var nedslitt. Familien samlet seg rundt sykesengen for et siste farvel. Mot alle odds våknet Petter, og det ble en lang og fin samtale med hans naere. Ut på natten koblet han fra ledningene og rømte fra sykehuset. Han trengte en røyk.

Hvil i fred, Petter. Helge Skogseth Berg forretningsadvokat til fots i Oslo