Studenter får stipend fordi de ikke klarer å jobbe ved siden av. Antallet tidoblet på få år.
5000 studenter får over 3600 kroner ekstra i måneden fordi de ikke er friske nok til å jobbe ved siden av.
Det er opp til legene å vurdere hvem som oppfyller kravene.
I fjor mottok 5000 studenter ekstrastipend fordi de har en funksjonsnedsettelse. Det er en kraftig økning fra året i forveien, viser tall Aftenposten har innhentet fra Statens lånekasse for utdanning.
Studentene får 3631 kroner ekstra i måneden fordi de ikke kan jobbe ved siden av studiene.
Beløpet kommer i tillegg til de 7975 kronene studenter får utbetalt en vanlig måned. Det tilsvarer omtrent det en student med deltids butikkjobb tjener netto på å jobbe hver lørdag.
Kravet for å få ekstrastipend er at studentene bruker vesentlig mer tid og krefter på å studere enn andre i samme utdanning.
Årsaken kan vaere alvolig funksjonhemning, men også nedsatt funksjonsevne som skyldes et stort antall sykdommer og skader, for eksempel migrene, angst og depresjon eller et brukket ben.
Det finnes ingen oversikt over grunnlaget for tildelingen av stipend, det registreres ikke på søknadsskjemaet.
Vurderinger etterprøves ikke
– Vi kan ikke gi noe entydig svar på hvorfor økningen er såpass sterk, men noe skyldes utvilsomt at ordningen er blitt mer kjent de siste årene, sier Berit Hartviksen, leder for regelverk i Lånekassen.
Kunnskapsdepartementet etablerte ekstrastipendet for seks år siden.
– Alle ordninger kan i teorien misbrukes. Men Lånekassen har nå direkte datautveksling med en rekke offentlige organer, noe som gjør misbruk vanskelig, sier hun.
Det er leger og andre fagpersoner som gjør vurderingen, og den blir ikke etterprøvet av Lånekassen.
– Går akkurat rundt
«Emma» (21) studerer ved en høyskole i Oslo-området. Hun ble oppmerksom på ekstrastipend-ordningen gjennom moren sin som jobber i helsesektoren.
– Jeg har ADHD og problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon.
Emma fikk spiseforstyrrelser og ble ganske dårlig da hun hadde jobb ved siden av skolen tidligere. Hun tror ordningen er lite kjent: – Jeg snakket med fire venner som også studerer og har strevd med å klare jobb ved siden av. De har diagnoser som dysleksi, bipolar lidelse og ADHD. Alle gikk til legen og fikk attest, og nå har også de fått innvilget ekstrastipend, sier hun.
Emma synes ordningen fungerer bra og tror ikke stipendet blir misbrukt.
– Til det er beløpet for lite. De som klarer å jobbe, vil foretrekke det fordi de da kan tjene mer penger, sier hun.
«Emma» mener det er umulig å klare seg på bare studielån i Oslo.
– Med ekstrastipend og litt økonomisk hjelp hjemmefra går det akkurat rundt, sier hun.
Lånekassen har siden ordningen ble innført jobbet målrettet med å forbedre informasjonen til legene.
Vurderingene legene tar, baserer seg imidlertid i stor grad på opplysninger studentene gir til legene, og studentene har også et eget ansvar for å oppgi korrekte opplysninger til Lånekassen.
Migrene, angst eller benbrudd
Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, sier det er økende etterspørsel etter legeattester til søknad om ekstrastipend.
– En funksjonsnedsettelse er ikke det samme som en funksjonshemning. Nedsatt funksjonsevne kan vaere avgrenset i tid og kan skyldes et stort antall sykdommer og skader, sier han.
Han legger til at det ikke bare handler om pasientens funksjonsnedsettelse, men også om forhold i privatlivet som gjør det vanskelig å kombinere studier og jobb. Derfor er det ingen enkel vurdering, mener Brelin.
– Når vi skriver attester, gjør vi det etter beste skjønn – primaert ut fra pasientens behov, men også ut fra det vi vurderer som reelt behov. Vi skal ikke hjelpe pasienten å jukse.
Brelin legger til at Kunnskapsdepartementet åpenbart har stor tiltro til legenes evne til å løse flokene for dem.
– Det vil vaere en fordel om de tar denne tiltroen litt ned. Både skolefravaersordningen og nye bestemmelser om attest til førerkort har gitt oss mye mer attestskriving å håndtere, sier han.
Han mener det trolig ville det vaert en bedre løsning å heve basisstøtten for studiefinansiering.
Tror antallet er for lavt
Politisk rådgiver Hannah Atic i Kunnskapsdepartementet påpeker at de er helt avhengige av at leger og andre kvalifiserte med saerlig kjennskap til den nedsatte funksjonsevnen gjør en grundig og pålitelig vurdering.
– På bakgrunn av økningen har vi hatt en gjennomgang for å forsikre oss om at støtten er målrettet nok og ikke misbrukes, sier hun.
Gjennomgangen førte til flere presiseringer i regelverket.
Atic påpeker at statistikk fra SSB og opplysninger fra funksjonshemmedes organisasjoner tyder på at antallet mottagere heller er for lavt enn for høyt.
– Beløpet for studielån og stipend er stipulert slik at man skal kunne klare seg på dette uten å måtte jobbe ved siden av. Er det ikke da inkonsekvent å ha et slikt ekstrastipend?
– Poenget med ekstrastipendet er å gi muligheten til heltidsstudier uten at nedsatt funksjonsevne skal medføre forsinkelse og dermed økt gjeldsbyrde.
Ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO) må altfor mange studenter jobbe mye eller få hjelp hjemmefra for å få hverdagen til å gå rundt.
– Vi mener at den beste investeringen samfunnet kan gjøre er å gi alle en reell mulighet til å studere på heltid, sier leder Mats Johansen Beldo.
Med dagens løsning får studen- ter med nedsatt funksjonsevne 142.650 kroner i året. NSO mener støtten bør oppjusteres til 234.095 kroner og gjelde 12 måneder i året istedenfor dagens 10.
Beldo er ikke bekymret for at ordningen kan misbrukes.
– Vi er mer bekymret for at noen skal oppleve at de ikke kan ta høyere utdanning på grunn av manglende tilrettelegging enn at noen får mer enn de har krav på, sier han.