Så mye trente Martin Ødegaard som 13-åring
Martin Ødegaard (18) herjet med Tyskland for U21-landslaget. Bak suksessen ligger timevis på løkka.
Det sies at man må trene rundt 10.000 timer for å bli god. Martin Ødegaard (18) hadde gjort unna sine timer før han fylte 16 år.
Tirsdag herjet han mot Tysklands U21-stjerner da Norge vant hele 3–1 i EM-kvalifiseringen.
Martin Ødegaard er på vei mot storformen igjen. Bak historien ligger det mange timer med egentrening.
Han og Iver Fossum har tilbrakt barndommen sammen på løkka. Ingen av dem har tall på hvor mange timer de har brukt sammen med uorganisert trening. Men det er ikke få.
– Jeg har ikke noe antall timer. Det er mange timer. Jeg tror jeg har nådd 10.000 timer, anslår Martin Ødegaard forsiktig.
– Jeg og Martin var på banen hver dag. Vi sto igjen etter trening for å spille og kose oss hver dag. Det ble mange timer, men akkurat hvor mange vet jeg ikke, svarer barndomskompisen Iver Fossum.
Over 20 timer trening i uken
Aftenposten har fått tak i Ødegaards treningsnotater fra da han var 13. Ødegaard fylte den gangen ut et skjema til Norges Fotballforbund om hvor mye han trente og hva han ønsket å forbedre seg på.
– Se der, ja, smiler Ødegaard når Aftenposten viser ham bildet med hans eget treningsopplegg i 13-årsalderen.
Skjemaet er fylt ut før Statoil talentleir i 2012. I feltet «Dine utviklingsmål» har Ødegaard fylt ut: «Forsvarer – aggressivitet. Høyrefoten.»
Ødegaard ler når han ser målene sine. – Høyrefoten er ikke blitt så veldig mye bedre, men det var jo det jeg trengte å jobbe med på det tidspunktet.
På sine sterke sider har han fylt ut «Blikk, pasning og finter». Nøyaktig det samme som fikk han fra Strømsgodset til Real Madrid. Men også det samme som gjorde at han herjet med tyske Bundesliga-spillere under tirsdagens U21-landslagskamp.
I skjemaet har Ødegaard også fylt inn treningstimer. Det er et imponerende syn. Ødegaard var 13 år. Hver uke trente han 11 timer på egen hånd i tillegg til 11,5 timer med organisert aktivitet.
– Jeg trente mye, jeg trente stort sett fem dager i uken med laget – pluss kamp. Så trente jeg også stort sett hver dag på egen hånd. Det var mye. Det har aldri vaert noe problem å trene mye. Det har alltid vaert gøy, da er det lett å trene mye, sier Ødegaard.
Den første rapporten
I 2012 jobbet Håkon Grøttland i NFF Buskerud. Han hadde ansvaret for å identifisere og følge opp talentene i kretsen. I dag er han fagansvarlig for talentutvikling i Norges Fotballforbund. Han forteller at måten trioen Martin Ødegaard, Iver Fossum og Bersant Celina trente på, i dag brukes som
en mal på hva et talent er.
– De trente ekstremt mye på egen hånd. De var dønn til stede på hver økt, da fikk de også mer ut av hver økt. De utfordret seg selv, prøvde på det de ikke var helt sikre på, de turte å gjøre feil. De er malen på hva et talent er. Ulike typer som mennesker og som spillere, men de har noe til felles også, forteller Grøttland.
Om de 10.000 timene som kreves for å bli god, kommer Grøttland med følgende anslag om Ødegaard:
– Han har nok passert 10.000 timer. Jeg tror han gjorde det lenge før han forlot Godset.
Grøttland skrev blant annet den første rapporten NFF har om Martin Ødegaard. Den er fra en kretslagskamp i mars 2010. Ødegaard var kun 11 år, to år yngre enn de andre på laget, men i rapporten står det: «Klarer seg strålende. Gode valg. Bra touch, smart i posisjonsspillet».
Aftenposten viser rapporten til Ødegaard, som nok en gang smiler.
– Det er hyggelig å høre at de syns jeg var bra da også. Det er jo moro.
Grøttland skryter ubetinget av trioen Ødegaard, Fossum og Celina. Han fulgte dem tett gjennom barne- og ungdomsårene. De er akkurat det NFF ser etter. De tok eierskap til egen utvikling og trente ekstremt mye på egen hånd.
– De gutta tenkte ikke på det som trening. Jeg pleier å si at Martin er en av de beste spillerne i Europa i sitt alderskull. Han er blant dem som har trent mest og best. Det er derfor han er blitt så god. Det er et stjerneeksempel. Det samme er det med Iver og Bersant, mener Grøttland.
Avgjørende
I dag spiller Ødegaard og Fossum sammen på det norske U21-landslaget. Fortsatt er lekenheten og kjaerligheten til ballen og spillet den samme når de møtes.
Etter mandagens trening med landslaget sto de igjen og spilte ball i noen minutter. Det var kaldt og surt, en viktig kamp mot Tyskland var kun en dag unna, men drammensduoen klarer ikke la vaere. Dette er rutinen etter stort sett alle treninger.
– Vi liker å stå og kose litt med kula, både Iver og jeg. Da får jeg slått ham litt i gris og to-touch. Da blir han sur, men det er moro, sier Ødegaard.
For Ødegaard har løkka vaert et slags andre hjem. 11 timer i uken på egen hånd, forteller sitt.
Han hører historiene om fotballbanene i Oslo. Alle de tomme banene som sto tomme en lørdag før høstferien. Om barna som ikke er der.
– Akkurat om det å stå igjen etter treningen for å trikse og skyte er avgjørende, vet jeg ikke. Men det er noe med holdninger, vilje og lyst til å trene som jeg tror er viktig for alle som vil nå langt. For min del har det vaert avgjørende, mener Ødegaard.
En spesiell klausul
Derfor fikk den da 15 år gamle gutten en helt spesiell klausul i kontrakten sin med Strømsgodsets A-lag da han signerte for klubben i 2014.
Ødegaard ønsket å trene mer enn hva man gjorde med A-laget. Han ønsket å holde på på egen hånd, ha friheten til å spille mer enn de andre.
– Jeg har alltid tålt mye trening. Jeg har hatt en vilje til å trene mye også. Det var viktig for meg å ha det i kontrakten min. Det er ofte sånn at når man kommer på Alaget, så må man vaere forsiktig. Man trener hardere, noe som kanskje gjør at man prioriterer det og ikke alt annet. Men jeg ønsket å fortsette med egentrening, sier Ødegaard.
I barndommen ble tiden brukt på «Kjappen» i Bragernesåsen i Drammen, en liten kunstgressbane ved siden av en barneskole.
Traerne dekker delvis for utsikten over Drammen, men hindrer samtidig ballen fra å forsvinne nedover bakken. Banen ligger kun få minutters gange unna huset Ødegaard vokste opp. Noen ganger var han her med faren, andre ganger med venner eller alene.
Time inn og time ut sto Ødegaard og trente.
– Vi var på banen hele dagen. Da var det aldri tomt, der jeg bodde. Jeg tror løkkefotballen er en viktig del av å utvikle seg for unge spillere. Den basisen du skaper der er avgjørende for dem som lykkes, mener Ødegaard.
Trioen som dro utenlands
Etter hvert som Ødegaard og Fossum ble eldre, ble mer og mer tid tilbrakt også andre steder. De to trente mye med Bersant Celina. Etter treninger, før treninger, etter skoletid og før leggetid. I dag spiller de fotball i henholdsvis Tyskland, Nederland og England. Det er neppe tilfeldig.
– Det var stort sett oss tre, så var det noen andre også som var med oss, forklarer Fossum.
Han har fått med seg diskusjonen om løkkefotballen den siste tiden. Selv om det på mange baner er mange som spiller, legger også han vekt på viktigheten av å vaere på fotballbanen utenom organisert aktivitet.
– Noe av det som er mest fantastisk med fotballen er å vaere på banen og ha det gøy. Samtidig er det også viktig for utviklingen av nye fotballspillere å vaere på løkka og ha det gøy. Jeg tror det er en viktig del av det å bli god, sier han.
Det er noe med holdninger, vilje og lyst til å trene som jeg tror er viktig for alle som vil nå langt. For min del har det vaert avgjørende.
Martin Ødegaard (18)